entente – Store norske leksikon (original) (raw)
Entente er forståelse og politisk samarbeid mellom to makter. Begrepet ble først brukt av franske kong Ludvig Filip i 1840-årene om forholdet til Storbritannia og er senere brukt om det britisk-franske samarbeidet før og etter første verdenskrig.
Faktaboks
Uttale
angt_a_ngte fransk uttale: ɑ̃t_ɑ_̃t
fransk entente, av entendre ‘forstå’
Uttrykket Entente cordiale (hjertelig forståelse) ble særlig brukt om trippelententen.