Enlil – Store norske leksikon (original) (raw)

Enlil var en av de viktigste sumeriske gudene. Ninlil, luftens gudinne, var hans hustru. Familieforholdene er uklare når det gjelder mesopotamisk religion, men ifølge flere myter var han sønn av himmelguden An (Anu) og far eller bestefar til måneguden Sin (Nanna), og til gudene Adad, Nergal og Ninurta, samt gudinnen Inanna.

Faktaboks

En lang rekke sumeriske og babylonske liturgiske hymner og bønner er viet Enlil. Her beskrives han som hersker over himmel og jord og den som kan bestemme verdens og menneskenes skjebne. Enlil var også vindens, fruktbarhetens og landbrukets gud. Foruten hovedtempelet i Nippur, helt i det nordlige Sumer, hadde han templer i Assur og Babylon. I bilder fremstilles han ofte med hornkrone, stående på en kiste.

Enlil nevnes som hovedgud allerede i de eldste tekstene og spilte en sentral rolle gjennom hele det 2000-tallet fvt. og første halvpart av 1000-tallet fvt. I de store eposene som omhandler syndfloden, Atrahasis og Gilgamesh, fremstår Enlil som destruktiv, men ellers er han klok og vennlig.

Navnet hans, eller et av de mange tilnavnene hans (konge, skaper, fjell, vind, far, storm, villokse), eller navnet på et av hans templer, finnes som komponent i personnavn gjennom 3000 år av Mesopotamias historie.