Eriesjøen – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Eriesjøen

Lake Erie

Uttale

ˈiəri-, leik ˈiəri

Lake Erie, eller Eriesjøen, er den minste og grunneste av De store sjøer (Great Lakes), mellom Canada i nord og USA i sør. Sjøen ligger 174 moh., er nesten 400 km lang og opptil 100 km bred og har et areal på 25 700 km2. Dybden er for størstedelen mer enn ti meter, største dybde 64 meter.

Gjennom St. Clair River, Lake St. Clair og Detroit River får den tilløp fra Lake Huron, mens dens avløp til Lake Ontario dannes av Niagara River; ved Welland Canal omgår skipsfarten Niagarafallet. Ved Miami- og Ohio-kanalen står sjøen i forbindelse med elvene Ohio og Mississippi, ved Erie-kanalen med Hudson River og dermed New York City.

Jernmalm bringes fra området omkring Lake Superior og møter kulltransportene fra Pennsylvania og West Virginia. Dette danner grunnlaget for den omfattende stålindustrien omkring Lake Erie og i Pittsburgh-distriktet. Det ligger mange store byer ved Lake Erie: Detroit, Toledo, Cleveland, Erie, Buffalo, og det er stor skipsfart på sjøen, som imidlertid hindres av is desember–mars. Sjøen er farlig for skipsfarten på grunn av de grunne dybdene og de mange bankene.

Lake Erie var sterkt forurenset – den ble erklært «død» i 1960-årene – og en rekke badestrender ble stengt for publikum. Men ulike miljøtiltak begynner nå å gi resultater, blant annet er det igjen godt fiske i sjøen.