Ernst Josephson – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Ernst Josephson
Ernst Abraham Josephson
Født
1851
Død
1906
Ernst Josephson. Spanske smeder, 1881. Motivet finnes i to versjoner. Oljemaleriet som er gjengitt her, er malt direkte utenfor smia i Triena. Tilhører Nationalmuseet i Stockholm. Året etter, i 1882, omarbeidet maleren motivet i en atelier-studie for Salongen. Denne utgaven tilhører Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo.
Maleri fra 1878.
Ernst Josephson var en svensk maler. Han studerte ved Konstakademien i Stockholm i 1867–1876, og besøkte Paris vinteren 1873–1874, der han studerte de gamle mestere, særlig Rembrandt og Tizian. Under galleristudier i Firenze og Roma i 1877–1879 utdypet han ytterligere sitt kjennskap til de gamles teknikk og maleriske syn, noe komposisjoner som David og Saul og Faun og nymfe (begge 1878) og likedan portrettet av Ketty Rindskopf vitner om i sin dypstemte romantiske tone.
Utløsning for sin maleriske begavelse fikk han imidlertid først da han i 1879 slo seg ned i Paris. Bortsett fra en vinter i Spania i 1881–1882 og flere besøk i hjemlandet ble han i Frankrike til 1888, og mottok her inntrykk først og fremst av Gustave Courbet, Édouard Manet og impresjonistene, impulser som ble bestemmende for hans nye stil. En rekke portretter ble til i disse år, blant annet det Manet-inspirerte av journalisten G. Renholm (1880), av Pontus og Göthilda Fürstenberg (1883 og 1884), samt malerisk rike og fint innfølende skildringer av unge kvinner.
I Spania malte han i 1881 det naturalistiske hovedverket Spanske smeder, som finnes i to versjoner: i Nationalmuseum, Stockholm og Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo. Med Strömkarlen, som bygger på en idé fra hans første besøk i Eggedal 1872 og ble fullført under et nytt opphold der i 1884, kom han i konflikt med tidens herskende realistiske syn. Han hadde et par år vært de unge svenske kunstneres selvskrevne leder i deres kamp mot den hjemlige akademisme, men isolerte seg mer og mer. I 1887 brøt han med det nyopprettede Konstnärsförbundet og slo seg til slutt ned på en øy i Bretagne, der en sinnssykdom brøt ut i 1888.
Fra de siste to år i Frankrike stammer eiendommelige bilder av fransk landsbyliv som Bysladder, Høstsol, Spinnersken og Joie de vivre. Den store komposisjon En skandale i sosieteten forble ufullendt. Av hans merkelige og fantasieggende sykdomskunst, som har fått betydning for senere modernistiske retninger, kan nevnes maleriene Gåslisa (cirka 1890) og det intense portrett av onkelen Ludvig Josephson (1893), og dessuten cirka 2000 tegninger, ofte med mytologisk, historisk eller religiøst innhold, og tross sykdomstegnene av en egen raffinert skjønnhet.
Josephson opptrådte også som lyriker med samlingene Svarta rosor (1888) og Gula rosor (1896).
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
"Erotikk og galskap" : på vei mot den frigjorte kunst! : Ernst Josephson, Auguste Rodin, 2001 (utstilling: Blaafarveværket, 2001), isbn 82-90734-25-5
Blomberg, Erik: Ernst Josephson : hans liv, 1951
Blomberg, Erik: Ernst Josephsons konst : från Näcken till Gåslisa, 1959
Blomberg, Erik: Ernst Josephsons konst : historie-, porträtt- och genremålaren, 1956
Brummer, Hans Henrik: Ernst Josephson : målare, romantiker och symbolist, 1991, isbn 91-88040-15-1
Brummer, Hans Henrik: Ernst Josephson : målare och diktare, 2001, isbn 91-1-300991-5
Gåslisa fra rundt 1890 er et eksempel på Ernst Josephsons merkelige og fantasieggende sykdomskunst fra hans siste to år som har fått betydning for senere modernistiske retninger.
Med Strömkarlen, som bygger på en idé fra Ernst Josephsons første besøk i Eggedal i 1872 og ble fullført under et nytt opphold der i 1884, kom han i konflikt med tidens herskende realistiske syn.
Faktaboks
Ernst Josephson
KulturNav-ID
d7c7d053-7718-4c06-8ccc-c34965faa410