Rembrandt – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Rembrandt
Rembrandt Harmenszoon van Rijn
Uttale
rˈembrant
Født
15. juli 1606, Leiden, Nederland
Død
4. oktober 1669, Amsterdam, Nederland
Portrett av Saskia van Uylenburgh, 1635.
Barokkens malerier er blant annet kjent for sin bruk av lys og skygge for å skape kontraster i bildet. 1632.
Den bortkommende sønn i en taverna, 1635.
Rembrandt malte en lang rekke selvportretter. Dette oljemaleriet er fra 1659/1660.
Rembrandt van Rijn var en av malerkunstens største mestere_._ I 1642 fullførte han sitt mest berømte bilde: Nattevakten.Olje på lerret, 359 x 438 cm. Rijksmuseum, Amsterdam.
Rembrandt van Rijn var en nederlandsk maler og raderer og en av malerkunstens største mestere. Han var elev av Jacob van Swanenburg (1571–1638) i fødebyen Leiden, og av Pieter Lastman i Amsterdam. Begge tilhørte de den italieniserende retning. Gjennom Lastman lærte Rembrandt Adam Elsheimers kunst å kjenne.
Rembrandts eldste daterte bilder er en rekke portretter, ofte i lite format og mørke i fargepreget. Et tidlig hovedverk er gruppeportrettet Dr. Tulps anatomiforelesning. Hans religiøse bilder fra denne tiden viser en særpreget og effektfull clair-obscur.
Han flyttet til Amsterdam i 1631 og giftet seg med den velstående Saskia van Uijlenburgh. De følgende årene ble hans lykkeligste tid. Gode eksempler på hans kunst i disse årene er dobbeltportrettet av ham selv og hustruen Saskia fra 1636 (Gemäldegalerie, Dresden), Danaë fra 1636 (Eremitasjen, St. Petersburg) samt en rekke selvportretter. Han viste stor inderlighet og andakt i religiøse fremstillinger som Manoahs offer.
I 1642 fullførte han sitt mest berømte bilde: Nattevakten (Rijksmuseum, Amsterdam). Samme år døde Saskia, og en rekke kriser rammet Rembrandt. Under enkle ytre forhold utviklet han en kunstnerisk fordypning i retning mot større alvor, stillhet og innadvendthet i bildene. Blant arbeidene fra denne perioden kan nevnes mytologiske og bibelske bilder, for eksempel Kristus i Emmaus, landskapet Møllen og en rekke mesterlige portretter fra begynnelsen av 1650-årene av blant andre Nicolaes Bruyningh og borgermester Jan Six. I disse arbeidene er den monumentale oppfatningen og det brede strøket fremherskende, noe som kjennetegner hans siste periode, etter 1656.
På denne tiden levde Rembrandt sammen med sin tidligere husholderske, Hendrikje Stoffels, som sammen med sønnen Titus var hans støtte i vanskelige år. Økonomiske problemer førte til hans konkurs i 1656. Sentrale malerier fra den siste perioden er Jakob velsigner sine sønnesønner og Batavernes edsavleggelse til Claudius Civilis. Andre hovedverker er De staalmesters, et høydepunkt i det nederlandske korporasjonsportrettets historie, med skarpt karakteriserte ansikter, og Jødebruden, et par i øm berøring.
Rembrandt var også en fremragende raderer. Han utførte omkring 300 etsninger utført i en mesterlig, livfull teknikk. Blant hans viktigste grafiske verker er det mektige Landskap med de tre trær, det dypt religiøse arbeidet Hundregyldenbladet samt Faust. Rembrandt etterlot seg også en mengde tegninger som utmerker seg ved sin knappe form.
Rembrandts innflytelse på samtiden var stor. Han hadde flere elever, blant andre Govert Flinck (1615–1660), Ferdinand Bol, Gerard Dou, Nicolaes Maes (1634–1693), Carel Fabritius, Philips Koninck og Jacob van Ruysdael. Ved sin død var han derimot nesten glemt.
Et utvalg hovedverker
| Verk | År | Plassering |
|---|---|---|
| Den hellige Stefanus' martyrium | 1625 | Musée des Beaux-Arts, Lyon |
| Selvportrett | 1629 | Mauritshuis, Haag |
| Dr. Tulps anatomiforelesning | 1632 | Mauritshuis, Haag |
| Kristi lidelseshistorie, fem bilder | 1633–1639 | Alte Pinakothek, München |
| Isaks ofring | 1635 | Eremitasjen, St. Petersburg |
| Samson blindes | 1636 | Städelsches Kunstinstitut, Frankfurt |
| Rembrandt og Saskia på vertshus | 1636 | Gemäldegalerie, Dresden |
| Danaë | 1636 | Eremitasjen, St. Petersburg |
| Samsons bryllup | 1638 | Gemäldegalerie, Dresden |
| Selvportrett | 1640 | National Gallery, London |
| Manoahs offer | 1641 | Gemäldegalerie, Dresden |
| Nattevakten | 1642 | Rijksmuseum, Amsterdam |
| Davids avskjed med Jonathan | 1642 | Eremitasjen, St. Petersburg |
| Kristus i Emmaus | 1648 | Statens Museum for Kunst, København |
| Møllen | 1650 | National Gallery of Art, Washington |
| Mannen med gullhjelmen | 1650 | Gemäldegalerie, Berlin |
| Kokkepiken | 1651 | Nationalmuseum, Stockholm |
| Nicolaes Bruyningh | 1652 | Gemäldegalerie, Kassel |
| Aristoteles | 1653 | Metropolitan Museum of Art, New York |
| Borgermester Jan Six | 1654 | Samling Six, Amsterdam |
| Batseba | 1654 | Louvre, Paris |
| Badende kvinne | 1654 | National Gallery, London |
| Titus | 1655 | Museum Boymans-van Beuningen, Rotterdam |
| Den polske rytter | 1656 | Frick Collection, New York |
| Jakob velsigner sine sønnesønner | 1656 | Gemäldegalerie, Kassel |
| Selvportrett | 1658 | Frick Collection, New York |
| Saul og David | 1658 | Mauritshuis, Haag |
| Peters fornektelse | 1660 | Rijksmuseum, Amsterdam |
| Batavernes edsavleggelse til Claudius Civilis | 1662 | Nationalmuseum, Stockholm |
| Ridderen og falken | 1665 | Göteborgs Konstmuseum |
| De staalmesters | 1662 | Rijksmuseum, Amsterdam |
| Jødebruden | 1665 | Rijksmuseum, Amsterdam |
| Homer | 1663 | Mauritshuis, Haag |
| Familiebilde | 1668 | Herzog Anton Ulrich-Museum, Braunschweig |
| Den fortapte sønn | 1669 | Eremitasjen, St. Petersburg |
| Selvportrett | 1669 | Mauritshuis, Haag |
| Simeon i tempelet | 1669 | Nationalmuseum, Stockholm |
| Raderinger: | ||
| Landskap med de tre trær | 1648 | |
| Hundregyldenbladet | 1649 | |
| Faust (En lærd i sitt studerkammer ) | 1652 | |
| De tre kors | 1653 | |
| Nedtagelsen fra korset | 1654 | |
| Kvinne med pil | 1661 |
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
Clark, Kenneth: An introduction to Rembrandt, 1978
Rosenberg, Jakob: Rembrandt : Life & Work, 4th ed., 1980
Tümpel, Christian: Rembrandt : All Paintings in Colour, 1993
Samson og Delila.
Aristoteles tenker over Homers byste, 1653, Metropolitan Museum of Art.
Stormen på Galileasjøen, 1633.
En polsk nobelmann, 2637.
De tre trærne, 1643.
Pennetegningene og raderingene viser Rembrandts tekniske mesterskap også som tegner.
Jakob velsigner sine sønnesønner, 1656. Olje på lerret, 175,5 x 210,5 cm. Gamäldegalerie, Kassel.
Badende kvinne, 1654. National Gallery, London. Olje på lerret, 62 x 47 cm.