Esekiel – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Esekiel
Hezekiel. Av hebraisk: 'Gud styrker'
Esekiel var en profet av presteslekt som skildres i Esekiels bok i Det gamle testamentet og Tanakh. Esekiel virket da Judariket ble ødelagt av babylonerne, fra cirka 593 til 571 fvt. Esekiel, som sterkt hadde refset sine landsmenn for avgudsdyrkelse, ble selv deportert til Babylon. Som profet synes han å ha vært visjonært og ekstatisk preget.
Esekiels bok utgir seg for å være skrevet av Esekiel selv. Det antas at boken også har fått betydelige tilskudd fra dem som har overlevert stoffet videre. Fortellingene om Esekiel har hatt stor betydning for jødedommens utvikling.