Fosen – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Fosen
Fosna
etter sisteleddet -fosen i øya Storfosna og gården Storfosen, norrønt Fólgsn, ‘gjemmested’.
Det gamle handelsstedet Vallersund nord i Ørland kommune er fredet, og brukes av et bo- og arbeidskollektiv som driver økologisk jordbruk, bakeri og butikk. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Fosen er et landskap og ei halvøy i Trøndelag.
Området har historisk sett vært preget av fiskerbondens vekselbruk mellom jord og sjø. I nyere tid har fiskeoppdrett fått økende betydning.
Den tradisjonelle sørsamiske reindrifta i Fosen har blitt forstyrret av vindkraftutbygging etter at Statkraft/Fosen Vind i 2010 fikk konsesjon til å bygge ut vindmøller i reinbeiteområdene. Fosen-saken gikk gjennom mange rettsrunder før Høyesterett i oktober 2021 konkluderte med at vindmøllene var i strid med samenes rett til å utøve sin kultur.
Hva er Fosen?
Finnvollheia (sørsamisk Raassje) ligger på grensa mellom Åfjord og Namsos, og er det høyeste fjellet i Fosen.
Geografisk er Fosenhalvøya den delen av Trøndelag som ligger mellom havet i vest og Trondheimsfjorden i øst, og som ligger sør og sørvest for Namsfjorden og Namdalseidet.
Administrativt sett omfatter Fosen vanligvis de fire kommunene Ørland, Indre Fosen, Åfjord og Osen. Disse fire kommunene samarbeider interkommunalt i Fosenregionen, og de utgjør Fosen prosti i Den norske kirke. De har et samlet areal på rundt 3225 kvadratkilometer.
Historisk sett omfattet Fosen fogderi kyst- og øykommunene både sør og nord for Trondheimsfjorden.
Landskap og næringsliv
Kysten er innskåret av en rekke korte fjorder. De lengste er Stjørnfjorden i sørvest, Åfjorden i vest og Verrasundet i øst. Landet ut mot havet er mest nakne lave koller med striper av dyrket jord imellom. Ørlandet i sørvest er et sammenhengende flatland med god jord.
I det indre er Fosen preget av delvis skogkledde åser og en mengde småvann og myrer. Høyeste topp er Finnvollheia (675 meter over havet) nordøst i Åfjord.
Fosen var tidligere et viktig fiskeridistrikt, men i begynnelsen av 1930-årene stanset de årlige innsigene av skrei til dette distriktet. I 1960-årene var forskjellige sildefiskerier og seifiske viktigst, men disse har også gått tilbake i betydning. I 1990-årene betydde torsk, makrell og lignende mest. Skjelldyrking og fiske- og skalldyroppdrett er utbredt. Etter at det ble bygd bru til Stokkøya i Åfjord i 2001, har turistnæringen på øya skutt fart, med det særpregede Stokkøya Sjøsenter.
De største enkeltarbeidsplassene er Luftforsvaret i Ørland og verftet Fosen Yard i Rissa.
Sørsamisk reindrift drives her gjennom Fosen reinbeitedistrikt (Fovsen njaarke sijte), som har to adskilte driftsenheter og til sammen 2100 dyr.
Lokalavisen Fosna-Folket utkommer to dager i uka på Brekstad.
Samferdsel
Parti fra kystlandskapet på vestkysten av Fosen. Juldagan er en gruppe små konglomeratøyer ytterst i Bjugnfjorden i Ørland kommune.
Fosen har fergeforbindelse Flakk–Rørvik mellom Trondheim og Rørvik i Indre Fosen (fylkesveg 715), og med Agdenes på sørsiden av Trondheimsfjorden fra Ørland (Brekstad–Valset) (fylkesveg 710).
Det går hurtigbåt mellom Vanvikan i Leksvik og Trondheim. Kystekspressen Trondheim–Kristiansund og hurtigbåtene mellom Trondheim og Hitra anløper Hysnes i Indre Fosen og Brekstad i Ørland.
Skarnsundbrua på fylkesveg 755 i Inderøy forbinder Fosenhalvøya med Innherred. På Ørland ligger militærleiren Ørland flystasjon med den lille sivile Ørland lufthavn. Her går det flyrute til/fra Oslo.
Administrative inndelinger
Selve navnet Fosen forekommer i ulike administrative sammenhenger.
Det interkommunale samarbeidet i Fosenregionen omfatter de fire kommunene Indre Fosen, Osen, Ørland og Åfjord. Det har tidligere også omfattet Verran og Mosvik. Fosen prosti omfatter de samme fire kommunene.
Fosen tingrettsdistrikt dekket Ørland, Åfjord, Osen og øykommunene Hitra og Frøya inntil det i 2021 ble nedlagt og innlemmet i det nye Trøndelag tingrett.
Det gamle Fosen fogderi som ble avviklet i 1894, omfattet, i tillegg til Fosenhalvøya, også de tidligere kommunene Hemne, Snillfjord, Agdenes, Hitra og Frøya sørvest for Trondheimsfjorden. Det svarte omtrent til middelalderens Fosen len, som lå under Nordmørefylket. Fosen historielag dekker det gamle fogderiets grenser.
Kultur
Vernede bygg av særlig betydning er Austråttborgen i Ørland og Reinsklosteret i Indre Fosen.
Ved Ørland kultursenter på Brekstad finnes en utstilling til minne om den banebrytende tekstilkunstneren Hannah Ryggen, som bodde det meste av sitt voksne liv i Ørland.
Av forfattere fra regionen må nevnes Johan Bojer, Bjørg Berg og Torvald Sund, som alle har bidratt til å skildre regionens kultur og historie i sine bøker. Bojer huskes særlig for romanen Den siste viking (1921), som forteller om trøndere på lofotfiske en menneskealder tilbake i tiden. Romanen er dramatisert og framføres årlig som friluftsteater på kystkultur- og sjøfartsmuseet Kystens Arv i Stadsbygd.
Berg skriver fra eget oppvekstmiljø i kystbygdene i Bjugn i 1930- og 1940-åra, mens Sund både har skrevet ungdomsbøker fra den sørsamiske kulturen, og skildret det tradisjonelle kystfiskersamfunnet i Stjørnfjorden i bøker som Sjømannen og Vårherre og Seglet og dansen.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- Fosenregionen, interkommunalt politisk råd
- «Hva er Fosen?», Fosen historielag
- Fovsen-Njaarke reinbeitedistrikt, gaavnoes.no
Litteratur
- Kolbjørn Aune (red.) Fosens historie. Bind 1: fra istid til 1730. Utgitt av Fosen historielag, 2005, isbn 82-90341-32-6
- Nord-Trøndelag og Fosen: geologi og landskap. Utgitt av NGU, 1997. ISBN 82-7385-170-2. Finn boken
- Stein Arne Sæther (red.) Fosen : natur, kultur og mennesker. Adresseavisens forlag, 1993. ISBN 82-7164-031-3
- Årbok for Fosen. Utgitt av Fosen historielag, 1947-49, 1965-