Frank Martin – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Frank Martin

Uttale

martˈɛ

Født

15. september 1890, Genéve, Sveits

Død

21. november 1974, Naarden, Nederland

Frank Martin var en sveitsisk komponist.

Han begynte som senromantiker, og særlig merkes innflytelse fra César Franck. Han ble sterkt påvirket av Arnold Schönbergs tolvtonesystem, som han brukte temmelig fritt. Martins musikk er gjerne nokså lyrisk preget, ofte med raffinert rytmikk og fin klangbehandling. Han var særlig kjent for sin instrumentalmusikk.

Martin var en tid lærer ved Institut Jaques-Dalcroze i Genève. Han bodde fra 1946 i Amsterdam, før han fra 1950 til 1957 var lærer ved musikkhøyskolen i Köln. Han var elev av blant andre komponisten Joseph Lauber i Genève.

Martin skrev blant annet Petite Symphonie concertante for harpe, cembalo, klaver og to strykeorkestre (1945), konsert for sju blåsere, pauker og strykeorkester (1949), fiolinkonsert (1951), cembalokonsert (1952), cellokonsert (1966), to klaverkonserter (1934, 1969) og tallrike kammermusikkverker som oratoriene Le vin herbé (1941), In terra pax (1944) og Le mystère de la Nativité (1959), og sanger, som 6 Monologe aus Jedermann (1943, orkesterversjon 1949).