Fristaten Kongo – Store norske leksikon (original) (raw)
Kongo var belgiske kong Leopold IIs personlige eiendom, og store deler av landet ble lisensiert bort til store selskaper.
Fristaten Kongo var navnet på Den demokratiske republikken Kongo i perioden 1885–1908. Fristaten Kongo ble styrt som enevelde av den belgiske kong Leopold II. Etter 1908 tok den belgiske staten over og omdøpte landet til Belgisk Kongo.
Faktaboks
Også kjent som
Kongofristaten; Kongostaten
engelsk The Congo Free State
fransk État indépendant du Congo
nederlandsk Onafhankelijke Congostaat
Kappløpet om Afrika
Da kappløpet om Afrika startet i 1880 var det lite vestlig kunnskap om kontinentet. I all hovedsak hadde europeiske oppdagere reist langs kysten og i mindre grad gjennom kontinentet.
Henry Morton Stanley skulle bli den første vestlige personen som reiste fra øst til vest i Sentral-Afrika. Han reiste blant annet i det som senere ble kalt Kongoelva, og den belgiske kong Leopold II skulle bli en som fattet interesse for oppdagelsen. Stanley reiste på oppdrag til Kongo i perioden 1879–1884 for kong Leopold for å fremme forslaget om «Fristaten Kongo».
Da europeiske stor- og mellomstore makter samlet seg i Berlin-konferansen (1884–1885), formaliserte de inndelinger av det afrikanske kontinentet. Kong Leopold fremmet da forslaget om at de to konkurrerende stormaktene på den tiden – Frankrike og Storbritannia – ville ha glede av frihandel innad i Afrika, og Fristaten Kongo ville være en måte å fremme handel på tvers av kontinentet.
Resultatet ble Fristaten Kongo, dagens DR Kongo, som ble privateid og annektert av kong Leopold med uttalte mål om frihandel, anti-slaveri og uavhengighet. Realiteten skulle bli noe helt annet.
Brutalt styre i Fristaten
Å få kappet av en hånd ble i Fristaten Kongo brukt som straff for personer som ikke arbeidet raskt nok.
Styret under Fristaten skulle bli verdenskjent for sin brutalitet mot den afrikanske befolkningen. Tvangsarbeid og slaveri var brukt i utstrakt grad for å utvinne gummi, elfenben og palmeolje. Konsekvensene var enorme for kongolesiske menn og deres familier om de ikke oppnådde kravene om gummileveranse.
Metoder som kidnapping, nedslaktning av landsbyer og kutting av hender ble brukt av kong Leopolds private hær – Force Publique. Tallene er uvisse, men nylig har en demograf beregnet at et sted mellom 1-5 millioner mennesker mistet livet i perioden Kong Leopold styrte. Dette skyldtes i tillegg til nedslaktning av hele landsbyer også at europeere brakte med seg sykdommer som var nye på kontinentet samt at levegrunnlagene til folk ble ødelagt til fordel for kommersiell utvinning.
Da Joseph Conrads bok Mørkets hjerte kom i 1899, om en reise gjennom Kongoelva, fikk mange vestlige øynene opp for brutaliteten som rådet i den såkalte Fristaten. En rekke andre forfattere begynte også å skrive om forholdene, blant andre Arthur Conan Doyle og Mark Twain, som vekket stemmer i Storbritannia.
Misjonærer dokumenterte også hendelser i denne perioden, særlig i gummiindustrien. Sistnevnte var også viktig for at USA tok en sterkere rolle i å kritisere virksomheten til kong Leopold. Kong Leopold hadde mistet tillit i den vestlige verden, og resultatet ble at den belgiske staten den 15. november 1908 tok over rollen som kolonimakt.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Sanderson, Jean-Paul. 2020. «Du reflux à la croissance démographique: Comment la démographie congolaise a-t-elle été influlencée par la colonisation?» I Le Congo colonial. Une histoire en questions, redigert av Idesbald Goddeeris, Amandine Lauro, og Guy Vanthemsche. Bruxelles: Renaissance du Livre.