Galileo Ferraris – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Galileo Ferraris
Uttale
ferrˈaris
Født
1847
Død
1897
Galileo Ferraris. Frekvensmåler etter Ferraris’ prinsipp. Elektromagnetene b og c har polflater som er splittet opp, og rundt den ene halvdelen ligger en kortsluttet kobberring. Magnetfeltet innenfor kobberringen blir faseforskjøvet i forhold til resten av feltet. Det oppstår dermed et dreiemoment når flatene induserer virvelstrømmen i skiven a. De to dreiemomentene i b og c er motsatt rettet, og forholdet mellom dem er avhengig av frekvensen, fordi strømmen til den ene må gå gjennom en motstand f og til den andre gjennom en resonanskrets, d-e. Aluminiumsskiven er eksentrisk lagret, og den innstiller seg derfor i en stilling bestemt av vekselstrømmens frekvens.
Galileo Ferraris var en italiensk fysiker og ingeniør som er kjent for arbeider om elektrisk kraftoverføring og vekselstrømteknikk. Han var professor i fysikk ved industrimuseet og krigsskolen i Torino fra 1879.
Ferraris' prinsipp
Ferraris' prinsipp er en metode for å frembringe dreiefelter, ved enfaset vekselstrøm og en kunstfase. Metoden ble brukt i de første vekselstrømmotorene.
Når en vekselspenning kobles til en spole med stor selvinduktans og en parallellkoblet ohmsk motstand, blir det en faseforskjell på nær 90° mellom strømmene i de to grenene. Ledes strømmen fra de to grenene gjennom viklingene på hver sin magnet, får også magnetfeltene forskjellig fase, og ved å la de to feltene skjære hverandre under en romlig vinkel som er lik fasevinkelen, vil man få frem et dreiefelt.
Ferraris' prinsipp anvendes i enfasemotorer og er også brukt i induksjonsamperemeteret, frekvensmålere og kilowatt-timemålere. I Ferraris-instrumentene virker dreiefeltet på en aluminiumsskive som er opphengt dreibar om en akse og forbundet med instrumentets viser.