Georg 1. av Podiebrad – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Georg 1. av Podiebrad

Georg I av Podiebrad, Georg 1 av Poděbrady og Kunštát. Tsjekkisk Jiří z Poděbrad. Tysk Georg von Podiebrad.

Født

23. april 1420, Poděbrady, Böhmen (nå Tsjekkia)

Død

22. mars 1471, Praha, Böhmen (nå Tsjekkia)

Georg 1. av Podiebrad var konge av Böhmen fra 1458, landets eneste husittkonge. Han ble i 1444 leder for den utrakistiske fløyen av husittene, som stod mot de katolske habsburgerne. Han holdt seg lojalt til kirkens forlik med husittene (kompaktata 1436) og tillot derfor en viss forfølgelse av religiøse sekter og Bøhmiske brødre.

Det skapte et maktrom at den kommende Habsburg-kongen, Ladislav (tronfølger fra 1443), var mindreårig, og i 1448 erobret Georg Praha. I 1452 ble han oppnevnt som riksstyrer. Den formelle makten lå fra 1453 hos unge kong Ladislav. Da han døde brått 1457, ble Georg 1458 valgt til konge av Böhmen. Han gjenreiste landet og forsøkte etter Konstantinopels fall 1453 å samle kristne stater mot tyrkisk ekspansjon. Etter at Georg nektet å etterkomme pavelige krav om å oppheve avtalen som godkjente utrakistene, ble han i 1466 bannlyst av pave Paul 2. Den ungarske kong Mattias Corvinus (Georgs svigersønn) fulgte i 1469 oppfordringen om å gå til krig («korstog») mot Georg, og i 1469 valgte den katolske adelen Mattias som motkonge til Georg i Brno. Striden fortsatte til Georg døde. Han fikk støtte fra Polen, og anbefalte prins Władysław av Polen som sin etterfølger.

I samarbeid med diplomaten Antonio Marini fra Grenoble utformet Georg et utkast til forbund av alle europeiske stater (og eventuelle utenom-europeiske) i 1462–1463. Ved siden av å ha permanente organer skulle forbundet også kunne utskrive skatter. Det er et av de første detaljerte forslag til folkeforbund.