Gibeon – Store norske leksikon (original) (raw)

Gibeon er et bibelsk stedsnavn. Gibeon lå der den nåværende landsbyen el-Jib ligger, 9 km nord for Jerusalem.

Faktaboks

Etymologi

av hebraisk ‘høyde’

Byen omtales i Det gamle testamentet og Tanakh og spiller en rolle i beretningene om israelittenes erobring av Kanaan og tidlig kongetid. Josvas inngåtte avtale med gibeonittene omtales i Josvas bok 9–10, der det fortelles om hvordan Josva fikk Gud (Jahve) til å la solen stå stille over Gibeon. I 1. Kongebok kapittel 3 omtales kong Salomos drøm i Gibeon.

Utgravninger 1957–1962 og 1983–1984 har vist at Gibeon må ha vært økonomisk viktig i senbronsealderen (cirka 1550–1200 fvt.) og tidlig jernalder (cirka 1200–1000 fvt.) Det er avdekket omfattende vanningssystemer, lagre for vinproduksjon og gravanlegg.