Goliat – Store norske leksikon (original) (raw)
David og Jonatan ble venner etter at David drepte Goliat.
Goliat er en person i Det gamle testamentet og Tanakh.
Ifølge Første Samuelsbok kapittel 17 er Goliat en kjempe fra filisterfolket som falt i kamp med den unge gjeteren David (senere Kong David). Tekster fra Andre Samuelsbok (kapittel 21, vers 19) og Første Krønikebok (kapittel 20, vers 5) tyder på at det har eksistert flere fortellingstradisjoner om Goliat. Fortellinger om en tvekamp som avgjørende for et slag mellom to hærer, har paralleller i gresk (Illiaden), egyptisk (Historien om Sinuhe) og hettittisk (Hattusjili III) litteratur.
Navnet Goliat
Navnet Goliat er ikke semittisk. Goliat tilhørte filisterne som man regner med hadde opphav i området Hellas-Tyrkia. Navnet Goliat blir også knyttet til tilsvarende språklige opprinnelse.
Goliat i Første Samuelsbok 17
Første og Andre Samuelsbok gjengir en rekke beretninger om kriger mellom israelitter og filistere. Fortellingen om Goliat er den mest kjente. Israelittene og filisterne hadde samlet hærene sine på hver side av Ela-dalen som strekker seg ned fra fjellene i Juda mot filisternes områder ved Middelhavet. Hver dag trådte Goliat fram i dalen og utfordret til tvekamp. Han hånte israelittene og deres gud, men ingen turte å møte Goliat til kamp.
David var for ung til å være med i israelittenes hær, men ble sendt med mat til brødrene sine som var soldater. Mens David var i leiren, hørte han Goliats utfordring. David mente at han ved hjelp av Jahve kunne vinne over filisteren. Israelittenes konge, Saul, lot David ta opp kampen. For spe til å bære rustning, hadde David bare en slynge som våpen. David slynget en stein mot Goliat og traff kjempen i pannen. Goliat gikk i bakken hvorpå David hugget hodet av ham med Goliats eget sverd. Dette sverdet ble ifølge Første Samuelsbok (kapittel 21, vers 9; kapittel 22, vers 10) oppbevart i helligdommen i Nob og senere gitt til David.
Goliat i Andre Samuelsbok 21,19 og Første Krønikebok 20,5
Begge disse bøkene nevner Goliat. I Andre Samuelsbok kapittel 21, vers 19 står det at det var Elhanan, en av Davids krigere som drepte Goliat. Når 1 Krønikebok gjenforteller samme historie, var det Goliats bror, Lahmi, som Elhanan drepte.
Ofte tolkes disse tekstene som en sammenblanding av tradisjoner. Fortellingen om Elhanan som drepte kjempen Goliat blir i Første Samuelsbok tilskrevet David. 1 Krønikebok som gjenforteller mye av Samuels- og Kongebøkene har trolig føyd Lahmi til for å få sammenhengen til å gi mening.
Resepsjon
Fortellingen om David og Goliat har i flere kulturkretser blitt et symbol på å vinne over en tilsynelatende uovervinnelig motstander. Goliat er ofte fremstilt som en brutal fiende. De ulike kulturkretsene har imidlertid nyanser.
Jødedommen
I rabbinsk litteratur fremstilles Goliat som en spotter av Jahve. Talmud og senere rabbinske kilder legger vekt på denne siden ved fortellingen om Goliat. Andre rabbinske kilder angir Goliats familiebakgrunn. Her blir Goliat påstått å være sønn av Orfa, Naomis svigerdatter fra Ruts bok.
Islam
Koranen (Sure 2) nevner trolig Goliat under navnet Jalut. Suren forteller at David drepte Jalut, men at Jalut var en kjempe nevnes først i etter-koranske kilder. Enkelte fortolkere har dermed sådd tvil om Jalut virkelig skal forstås som Goliat. Tradisjonell fortolkning forutsetter imidlertid at Jalut er Goliat og ser denne fortellingen som en parallell til Muhammed og muslimenes kamp mot overmakten i slaget ved Badr.
Kristendommen
I kristendommen finner vi Goliat i litteratur og billedkunst. På et viktig arkeologisk funnsted fra det 3. århundre, huskirken i Dura Europos, finner vi en kunstnerisk gjengivelse av kampen mellom David og Goliat. Utover i middelalderen og i moderne tid finnes mange referanser og framstillinger av Goliat.