Great Smoky Mountains nasjonalpark – Store norske leksikon (original) (raw)

Great Smoky Mountains nasjonalpark, omfatter den sentrale delen av fjellkjeden Great Smoky Mountains. Nasjonalparken ble opprettet i 1934, blant annet for å bevare den artsrike løvskogvegetasjonen. Parken dekker et areal på 2093 km2, og var med 11 388 893 besøkende i 2017 den mest besøkte nasjonalparken i USA. En turistvei går gjennom fjellpasset Newfound Gap. Great Smokey Mountains nasjonalpark ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1983.

65 pattedyrarter forekommer naturlig i parken, blant annet svartbjørn, vaskebjørn, puma, rødgaupe, rødrev, grårev, skunk, skogmurmeldyr, bever og virginiapungrotte (nordamerikansk opossum). Rødulv, amerikaoter og wapitihjort er gjeninnført, forvillede villsvin gjør betydelig skade. 230 fuglearter, hvorav 110 hekker. Forekomst av amerikansk kjempesalamander eller dynndjevel og hele 26 andre salamanderarter har gitt parken betegnelsen «verdens salamanderhovedstad».