Gunnar Utsond – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Gunnar Utsond

Født

31. august 1864, Kviteseid

Død

27. januar 1950, Kviteseid

Virke

Billedhugger

Familie

Foreldre: Byggmester og gårdbruker Olaus Svenkesen (1829–99) og Hæge Nordbø (1836–74).

Gift 8.9.1903 i Kviteseid med Gunhild Øyan (17.3.1885–23.3.1972), datter av Kjetil Øyan (1848–1905) og Kari Blikom (1845–1930).

Gunnar Utsond var en norsk billedhugger. Han begynte som konsekvent naturalist. Hans Gutt som spikker (1894) var støpt over levende modell. Senere ble Utsond en ledende skikkelse i den nye romantisk-symbolistiske strømning. Med arbeider som Havet gav sine døde tilbake (ca. 1897) og Helferd (1897–1900) ga han en uttrykk for djerve modellerte grupper i voldsom bevegelse. I Oslo står også hans stemningsfulle statue av Johan Sebastian Welhaven (1908). Mer konvensjonelle er statuene av Aasmund Olavsson Vinje i Skien (1918) og Sam Eyde på Rjukan (1920).

Utsond var i årene 1909–1921 professor ved Statens Kunstakademi i Oslo og slo seg deretter ned på sin gård Utsond i Kviteseid, der en stor samling av hans skisser og utkast er bevart.