Statens kunstakademi – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Også kjent som
Kunstakademiet
Christian Krohg, sittende med ryggen til, var maleriprofessor og Akademiets første direktør. Her veileder han studenter i det første kullet i Torvet 8 i 1909.
Kunstakademiets begynnelse var i loftslokalene i Torvet 8, på hjørnet av Stortorget og Grensen, til høyre i bildet. Der holdt de til mellom 1909 og 1919. Bygget er i dag revet. Fotografiet er tatt fra Domkirken i 1904.
Statens kunstakademi, tidligere Statens kunstakademi for malere og billedhuggere, SKA, var Norges første statlige utdannelse i bildekunst. Skolen ble opprettet som høyskole i 1909, og med tre professorater på åremålsbasis.
Kunstakademiet har hatt tilholdssted flere steder i Oslo før de i 1996 formelt ble innlemmet i Kunsthøgskolen i Oslo, KHiO. Først I 2010 flyttet Akademiet inn i de nyrestaurerte lokalene til den gamle Christiania Seildugsfabrik i bydel Grünerløkka. Skolen ble derved samlokalisert med fire andre statlige kunstskoler under KHiO. Etter en omorganisering i 2011 fikk akademiet offisielt navnet Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling Kunstakademiet.
Historikk
Fra skulpturklassen da Akademiet var i Kunstnernes Hus i 1940. Lengst til venstre ses Fritz Røed, eleven mot høyre med den største skulpturen er Sivert Donali og kvinnen i skaut og snekkerbukse foran ham er Solveig W. Schafferer-Sigerus.
Maleriprofessor Halfdan Strøm fotografert i sitt atelier i Handelsbygningen, rundt 1920. Akademiet flyttet til de moderne lokalene i Drammensveien 20-24, som det het den gang, i 1919. I dag er adressen Henrik Ibsens gate 60, i bydel Frogner.
Christian Krohg fotografert i sitt maleratelier på loftet i Statens kunstakademis lokaler i Torvet 8 ved Stortorget. Fotografiet er tatt mellom 1915 og 1919.
Statens kunstakademi i Oslo ble opprettet ved kongelig resolusjon i 1909. Undervisningen startet 29. november, og holdt i starten til i enkle loftslokaler i en bygning ved Stortorget kalt Torvet 8, på hjørnet mot Grensen. Bygget er i dag revet. Skolen disponerte seks rom, et til hver av de tre professorene, og tre til deres respektive klasser.
De første professorene ved skolen var Christian Krohg og Halfdan Strøm i maleri og Gunnar Utsond i skulptur. Undervisning ble gitt i tegning, maleri og skulptur. Krohg var akademiets første direktør, etterfulgt av Strøm i årene 1925 til 1935.
Utdannelsen var opprinnelig treårig. Stab og undervisning ble senere utvidet. Akademiets styre besto fram til 1956 av Bildende kunstneres styre, BKS. Fra 1956 ble akademiet lagt under Kirke- og undervisningsdepartementet, og i 1974 ble det en selvstendig høyskole med rektor og et eget styre.
I 1996 ble Kunstakademiet fusjonert med fire andre statlige kunstskoler under organisasjonsparaplyen Kunsthøgskolen i Oslo. Disse er tidligere Statens håndverks- og kunstindustriskole (1818) og de tre scenekunstskolene Statens teaterhøgskole (1953), Statens operahøgskole (1964) og Statens balletthøgskole (1979).
Skole på stadig flyttefot
Selvportrett ved staffeliet er et av Jean Heibergs mest kjente malerier, 1932.
Heiberg var med å starte Det illegale akademiet i 1941, også kalt Fabrikken. I begynnelsen holdt de til i Pilestredet 15B, i lokalene til Norena korsettfabrikk.
Etter de første årene ved Stortorget flyttet Kunstakademiet inn på loftet i Handelsbygningen i Henrik Ibsens gate 4. Her holdt de hus fra 1919 og fram til 1930. Da sto Kunstnernes Hus ferdig, en institusjon eid av Stiftelsen Kunstnernes Hus, en uavhengig kunstnerstyrt stiftelse, opprettet av norske kunstnere i 1930. Kunstakademiet flyttet da inn i tilrettelagte lokaler på mer enn 500 kvadratmeter, beliggende på baksiden av huset.
Åpningsutstillingen i 1930 var viet far og sønn, professoren og direktøren ved Akademiet Christian Krohg og sønnen Per Krohg. Mer enn 150 kunstverk ble vist i byens nye signalbygg, tegnet i en kombinasjon av nyklassisisme og funksjonalisme, signert Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas.
Akademiet beholdt lokalene på baksiden av huset helt fram til 1999. Atelieene ble benyttet også etter at skolen i 1982 offisielt flyttet inn i den gamle bygningen til Norges Geografiske Oppmåling, med adresse St. Olavs gate 32. Først i 2010 flyttet Kunstakademiet inn i lokalene til KHiO i Fossveien 24 på Grünerløkka.
Akademiet under andre verdenskrig
Axel Revold fotografert med sitt maleri av Fridtjof Nansen rundt 1935.
Ved utbruddet av andre verdenskrig ble maler og NS-medlem (Nasjonal Samling) Søren Onsager innsatt av tyskerne som professor ved Akademiet. I 1941 ble han også tildelt stillingen som direktør i Nasjonalgalleriet, og i 1942 ble han medlem i Kulturrådet. Alle institusjonene i nazistenes regi.
I tråd med tyskernes ønske sorterte han ut kunstverk de sammen anså som ukunst eller entartete Kunst, en betegnelse nazistene brukte om ikke-naturalistisk, abstrakt og «moderne» kunstretninger. Onsager arrangerte utstillingen Kunst og ukunst i Nasjonalgalleriet i 1942, for å eksemplifisere hvilke kunstretninger de oppfattet som degenererte, moralsk forkastelige og følgelig forbudt.
Maleriprofessorene Axel Revold og Jean Heiberg ble avskjediget da de ikke ønsket å arbeide med kunst dirigert av okkupasjonsmakten. De fleste elevene forlot også akademiet, og sammen med lærerne drev de Det illegale akademi, også kalt Fabrikken. Undervisningen ble drevet fra ulike lokaler rundt i Oslo. I 1942 beslagla tyskerne Kunstnernes Hus fullstendig, og piggtrådgjerder ble satt opp rundt bygningen.
Skulpturprofessor Wilhelm Rasmussen hadde nazisympatier og fikk fortsette i lokalene på baksiden av huset. Først fra 1943 ble skulpturundervisningen ulovlig, og ble på lignende måte som maleriundervisningen praktisert i skjulte lokaler, med undervisning gitt av de tidligere Rasmussen-elevene Stinius Fredriksen og Per Palle Storm. Professorene gav korreksjon under hele krigen og fra 1946 ble Jean Heiberg akademiets direktør fram til 1955.
Akademiet i St. Olavs gate
Ved innflytting i St. Olavsgate i 1982 hadde Akademiet fire malerklasser, en grafikklasse og en skulpturklasse, Lærerstaben besto av seks professorer og en rekke timelærere for de 105 studentene. I noen år på 1980-tallet eksisterte en såkalt eksperimentklasse. Videre ble det gitt undervisning i to klasser for figurativt maleri og figurativ skulptur fra 1996 til 2002. Fra 1998 ble undervisningen organisert som et _åpent program_og klassene ble oppløst.
Akademiet under KHiO
Kunstakademiet ved KHiO tilbyr i dag en utdannelse på bachelor- og masternivå i fri kunst, med muligheter for fordypning innen diverse medier og uttrykksformer. Fordypningsområdene omfatter kunstteori, maleri, foto, film, video, skulptur, installasjon, performance og digitaleformer for intermedia. Innenfor rammen av disse gir studiene innføring i kunstrelaterte teoretiske emner, faglig spesialisering gjennom profesjonsorienterte kurs og seminarer som gir innføring i kunstneriske verktøy og metoder.
Besøkende kunstnerne, kuratorer og foredragsholdere utgjør i tillegg en sentral del av Kunstakademiets utdannelse.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
Markussen, Åse: Akademiet. Kunstakademiet i Oslo 1909-2009. Oslo, Aschehoug, 2009. 304 s. – isbn 978-82-03-23700-3
Inger Sitter var første kvinne i professoratet for maleri ved Kunstakademiet da hun til tiltrådte i 1981. Hun ble i stillingen fram til 1985.
Bilde fra Norsk biografisk leksikon
Wilhelm Rasmussen utførte marmorbysten av Vidkun Quisling omkring 1942.
Banner festet til Kunstakademiets fasade i St. Olavs gate viser studentenes protest mot at Munchs hjem i Pilestredet skal rives. Fotografiet er fra november 1989.
Aktmaleri ved Statens kunstakademi i Kunstnernes Hus, rundt 1965-1970.
Kunstakademiet holdt til i den gamle bygningen til Norges Geografiske Oppmåling i St. Olavs gate 32 fra 1982 til 2010.
Fra skulpturatelieret på Akademiet i lokalene til Kunstnernes Hus i Wergelandsveien 17. Professor Per Palle Storm til høyre og student Boge Berg til venstre. Fotografert rundt 1965-66.