Høvik Verk – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Også kjent som
Høvik Glassverk
Høvik Verk var en norsk glassfabrikk på Høvikstranda i Bærum. Verket ble grunnlagt i 1855 som glasshytte av briten Thomas Graham Smyth. Smyths glassverk tilvirket ølflasker, men kvaliteten var dårlig. Samme år solgte han fabrikken videre til Aleksander Bisset. Smiths glasshytte ble revet og erstattet med en ny glassfabrikk. Denne hadde åtte smeltepotter og en skorstein på omtrent 36 meters høyde.
Historie
Den britiske tid
Tre arbeiderboliger ble bygd i nærheten. Det var norske og skotske glassblåsere som arbeider i glasshytta. Det var 16 skotske arbeidere på verket. Lederen for bedriften var skotten Robert Watson (født 1818). 15. september 1859 ble glassverket omorganisert til et aksjeselskap med en aksjekapital (Høvik Glasverk Interesentselskap) på 27 000 spesiedaler. Den britiske generalkonsul John Rice Crowe (1795–1877) var styreformann. Den daglige ledelsen skulle være i Christiania, og rettstvister skulle avgjøres etter norsk lov. Regnskapet skulle imidlertid føres på engelsk, og protokollen fra generalforsamlingen trykkes i The Times. I oktober 1859 kjøpte selskapet også grunnen som glassverket sto på.
Flaskesalget gikk dårlig, skottene dro fra verket, driften opphørte og i november 1861 ble verket solgt til styreformann John Rice Crowe. Crowe ble dermed privat eier av glasshytta. Før salget rakk å bli tinglyst solgte Crowe verket videre til Interesentselskapet Hadeland, Hurdal og Biri Glasverker for 17 000 spesiedaler. Overtakelsen skjedde 22. april 1862, og grunnen til oppkjøpet var å kvitte seg med en mulig konkurrent. Glasshytta ble ikke tatt i drift etter overtakelsen. I stedet var det gårdsdrift på området.
Ny giv under nye eiere
I 1871 ble en ny glasshytte satt i drift. Leder for verket var Harald Berg. Glassblåserne skulle tilvirke øl-, vin- og medisinflasker beregnet på markedet i Christiania. Også fiskekavler (garnkuler) hørte med til produktene. Allerede året etter ble en ny flaskehytte bygget ved siden av den gamle. Når det var driftsstans i den ene hytta, for eksempel ved utbedring eller ombygging, kunne produksjonen av flasker fortsette i den andre hytta. I 1874 ble det bygget en tredje glasshytte. Det var lampeglass, lampekupler og oljeholderme som skulle tilvirkes i denne.
I 1875 brant det på verket, 16 bygninger brant ned og bare en av de tre glasshyttene sto igjen. Det viste seg imidlertid at skadene ikke var fullt så omfattende som først antatt, og produksjonen kunne tas opp igjen samme år. Produksjonen var på 70 000 spesiedaler i 1874, på minus 2200 spesiedaler i 1875 og på 75 000 spesiedaler i 1886.
Lampeglass og småglass til husholdninger
Sverre Pettersen formga pressglasserien Nordlys for Høvik omkring 1930. I 1933 ble serien videreført til Hadeland Glassverk.
Etter brannen ble flaskeproduksjonen nedlagt. I stedet utvidet eierne lampeglassproduksjon og satset dessuten på småglassproduksjon. Teknologien var pressglassproduksjon. Det dreier seg om glassvarer til husholdninger, som drikkeglass, karafler, mugger, frukt- og konditorfat, syltetøyskåler, osteklokker, smørkanner og kaketallerkener. For å mestre den nye teknologien trengte ledelsen nye arbeidere med riktig kompetanse. De gamle norske og svenske arbeiderne ble sagt opp, nye spesialister fra Hadeland Glassverk, Sverige og Tyskland ble hentet.
I 1898 ble glassverket overtatt av av Christiania Glasmagasin. Glassproduksjonen ble i 1933 flyttet til Hadeland Glassverk.
I 1876 ble også en lampe- og metallvarefabrikk etablert ved Høvik Verk. Lampeproduksjonen (Høvik Lys) ble i 1972 flyttet til Halden og i 1999 overtatt av Glamox.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Jacobsen, Jacob: Høvik glasverk – Høvik verk. Bærum: Kulturutvalget, 1983.
- Myhre, Jan Eivind, Bærum 1840–1980. Asker og Bærums historie. Oslo: Universitetsforlaget, 1982.