Haakonsvern orlogsstasjon – Store norske leksikon (original) (raw)
Hovedporten til Haakonsvern orlogsstasjon utenfor Bergen.
Den enorme «MTB-hangaren» på Haakonsvern var i årevis en svært markant bygning på basen og spesielt godt synlig fra sørøst. Den unike bygningen ble revet i 2014 etter 50 år i Sjøforsvarets tjeneste.
Haakonsvern orlogsstasjon (HOS) er det norske Sjøforsvarets hovedbase. Den ligger i Mathopen i Bergen kommune, omtrent åtte kilometer sørvest for Bergen sentrum. Haakonsvern er, sammen med Ramsund orlogsstasjon i Nordland, den ene av to orlogsstasjoner i Norge i dag. Haakonsvern åpnet i 1963 som erstatning for den tidligere hovedstasjonen Karljohansvern i Horten.
Faktaboks
Også kjent som
HOS. Basen kalles i visse sammenhenger også Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern (SHH).
Virksomhet og beskrivelse
Hovedtyngden av alle avdelinger som har ansvaret for styrkeproduksjon i Sjøforsvaret er samlet på Haakonsvern. I tillegg til baseledelsen er fra 2009 sjef Sjøforsvaret (til 2018 Generalinspektøren for Sjøforsvaret, GIS) med stab, sjefen for Marinen med stab samt Sjøforsvarets utdannings- og kompetansesenter for maritim krigføring, KNM Tordenskjold, plassert her. Foruten Sjøforsvaret er også en rekke andre av Forsvarets avdelinger representert på HOS.
Haakonsvern er blitt omtalt som en «kompaktbase» fordi bebyggelsen er relativt konsentrert, befinner seg på et begrenset område og er uten vesentlige naturlige utvidelsesmuligheter. Likevel regnes den blant Nord-Europas største sjøforsvarsbaser. Basen har en svært differensiert landside med for eksempel en rekke utrustningskaier, atskillige vedlikeholds- og logistikkanlegg og opplagshavner for flere av Marinens fartøytyper.
Administrasjon, forlegninger, skolesenter samt en del av bygningene med verksteds- og spesialfunksjoner, er ordinære bygninger ute i dagen, de to sistnevnte kategorier i tilknytning til de omfattende kaianleggene på basen. Videre finnes blant annet sykestue, brannstasjon, postkontor, kino, svømmehall, treningsanlegg og kirke over terreng, mens tørrdokk, ymse typer lagre og en stor del av verkstedene er plassert i fjellanlegg.
Siden 2016 er Haakonsvern også hjem for Luftforsvarets 334 skvadron på Haakonsvern helikopterbase (HHB)/Luftforsvarets base Haakonsvern. Skvadronen er underlagt Maritim helikopterving (MHV) på Bardufoss.
Til Haakonsvern regnes også den store «Briggen» befalsmesse og -forlegning rett nord for orlogsstasjonen, anlegg på Knappen, ubåtbunkeren i Laksevåg, Ulven leir i Os, Bjørnafjord, samt skyte- og øvingsfeltene Brandset og Mjølfjell i Voss kommune.
Historikk
Med den økte betydningen farvannene i nord og vest fikk, ble det utover 1900-tallet klart at Marinens tidligere hovedbase på Karljohansvern hadde fått en uhensiktsmessig beliggenhet. I 1953 vedtok Stortinget derfor å opprette en ny hovedbase for Marinen i Mathopen utenfor Bergen. Her var gode havneforhold og ukomplisert adgang til hav. Området var enkelt å forsvare landveis, og anleggene kunne beskyttes ved å legge store deler av dem i fjell. Topografien ga også god beskyttelse mot angrep fra sjø og luft, og Flesland flystasjon like ved ga dessuten god tilgang til luftbeskyttelse.
Den nye basen skulle blant annet ha nødvendige verksteder, dokker og lagre til å utføre alle typer reparasjoner på de fartøyene som Marinen hadde, samt komplettere disse med forsyninger og annet. Videre skulle stasjonen kunne gi spesialutdannelse til ulike kategorier personell og ha plass til sjøforsvarsdistriktssjefen samt et operasjonssenter.
Byggingen startet i 1954. Prosjektet ble innlemmet i Natos infrastrukturprogram med en intensjon om cirka 50/50-finansiering, men alliansens bidrag ble raskt økt til 75 prosent, av et opprinnelig budsjett på 125 millioner kroner.
Åpning
Den første brukeren som flyttet inn på HOS var ubåtvåpenet. Dette var i 1960. I 1962 kom de to neste, Sjøforsvarskommando Vestlandet og Sjøforsvarets våpenskolesenter (fra 1964 med navnet KNM Tordenskjold, som skolesenteret fremdeles heter) til Haakonsvern. Da sto også den enorme «MTB-hangaren» ferdig. 7. juni 1963 ble orlogsstasjonen offisielt åpnet av kong Olav 5. og oppkalt etter hans far Haakon 7. Ved åpningen var Haakonsvern en topp moderne sjøforsvarsbase. For eksempel var kaiene svært tidsmessige og raffinerte anlegg som kunne forsyne fartøy med både strøm, damp, trykkluft og destillert vann.
Drift og nye oppgaver
Etter en lengre anleggsperiode var arbeidene med å utvide og oppgradere tørrdokken på Haakonsvern ferdig i 2008. I forgrunnen intervjues daværende statsminister Jens Stoltenberg og forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen av journalister.
Utover 1960-tallet fulgte en periode med ordinær drift og optimaliseringer av basen. I 1977, da Kystvakten ble opprettet, ble Kystvakten i Sør lagt til Haakonsvern. Enda mer av skolevirksomheten ble overført fra Horten og Kystartilleriinspektoratet ble tilflyttet fra Oslo. I 2002 fikk også Forsvarets logistikkorganisasjon/Sjø hovedsete på Haakonsvern.
På tidlig 2000-tall var det store arbeider med tilrettelegging og oppgradering av infrastruktur for å kunne motta Norges nye fregatter av Fridtjof Nansen-klassen. Hovedkaien ble oppgradert og tørrdokken vesentlig utvidet og fornyet. Steinmassene fra dokken ble brukt til å etablere ytterligere landarealer på og rundt basen. Senere har det vært utvikling av Bogøytoppen for å ta i mot NH90-helikoptre (åpnet 2016), og i 2011 ble nytt og moderne treningsanlegg innviet.
Flere investeringer
Norge har bestilt nye ubåter av den tyskbygde 212-klassen. Det er besluttet at Haakonsvern skal være hovedbase også for disse fartøyene. For HOS betyr dette ytterligere utbygging slik at basen kan levere nødvendige fasiliteter for ubåtvåpenet her i flere tiår framover. Samlet er investeringsrammene for byggeprosjektene i milliard-klassen.