Hans Peter L'Orange – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Hans Peter L'Orange

Uttale

lorˈaŋ

Født

3. februar 1903, Kristiania (Oslo)

Død

12. mai 1983

Virke

Kunsthistoriker og klassisk arkeolog

Familie

Foreldre: Generalmajor Hans Wilhelm L’Orange (1868–1950) og Regine Amalie («Ginni») Gulbranson (1879–1949).

Gift 1934 med Berit Fredrikke Engebrigtsen (31.5.1915–7.3.2003), datter av tegner Olav Engebrigtsen (1878–1962) og Ingerid Dorothea Clausen (1883–1947).

Sønnesønn av Hans Peter L’Orange (1835–1907; se NBL1, bd, 8); dattersønn av Carl August Gulbranson (1831–1910; se NBL1, bd. 5); søstersønn av Carl Gulbranson (1870–1940); svoger til Gunnar Larsen (1900–58).

Hans Peter L’Orange

Hans Peter L’Orange (1903–83). Foto fra 1964.

Hans Peter L'Orange var en norsk arkeolog og kunsthistoriker. Han ble dr.philos. i 1933 og var professor i klassisk arkeologi ved Universitetet i Oslo i årene 1942–1973.

Som forsker utmerket han seg særlig innen studiet av perioden mellom antikken og middelalderen. Blant hans viktigste arbeidsområder var det senantikke portrett, Konstantinsbuen, hellenistisk og romersk herskerkult, mosaikker, skulpturfunnene i Sperlonga samt det såkalte Tempietto i Cividale i Nord-Italia, en rikt utsmykket langobardisk kirke.

L'Orange har hovedæren for grunnleggelsen av Det norske institutt i Roma, hvor han var bestyrer i årene 1959–1973. I 1969 mottok han Norsk kulturråds ærespris.

Viktigste verker

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Hans Peter L'Orange

Historisk befolkningsregister-ID

pf01036392076272

Kommentarer