Heliopolis – Store norske leksikon (original) (raw)
Heliopolis er navnet på en forstad til det moderne Kairo, nær flyplassen øst for sentrum og på en gammelegyptisk by (Iunu/On). Det gamle Heliopolis ligger (i motsetning til den moderne forstaden med samme navn) nord for Kairo sentrum, i distriktet Matariya.
Faktaboks
gresk ‘solens by’
Oldtidens Heliopolis var fremfor alt kjent som hovedkultsted for solguden Ra. En obelisk som ble reist av Senuseret 1 (cirka 1920-1875 fvt.) står ennå på stedet, men det er dessverre lite annet av tempelanlegget som er bevart. Heliopolis storhetstid var under det gamle riket (cirka 2543-2120 fvt.), da rikets hovedstad lå i Memfis, bare noen kilometer lenger sør. Presteskapet i Heliopolis var blant landets mektigste, med stor økonomisk og teologisk innflytelse. Blant annet utviklet de den heliopolitanske skapelsesmyte, som utgjorde ryggraden i det gammelegyptisk verdensbildet gjennom tre årtusener. Byen ble ødelagt av perserkongen Kambyses 2 i 525 fvt.