Henny Moan – skuespiller – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Henny Moan
Født
22. februar 1936, Alta
Død
8. september 2024
Virke
Skuespiller
Familie
Foreldre: Byoppsynsmann Hans Oddmar-Saxe Moan (1905–89) og kafé- og restaurantinnehaver Esther Borghild Konstanse Karlsen (1910–96).
Gift 1) 1959 med forfatter André Bjerke (1918–85), ekteskapet oppløst 1972; 2) 1973 samboer med visesanger og forfatter Ole Paus (1947–2023) forholdet oppløst 1976.
Henny Moan i 2006
Henny Moan. Foto fra 1958.
Henny Moan var en norsk skuespiller, som særlig huskes for rollene som Edvarda i NRKs TV-serie Benoni & Rosa etter Knut Hamsun (1975), filmroller som Agnes i Ni liv (1957) og Liljan Werner i De dødes tjern (1958), og for store og varierte roller i norsk teater.
Teaterarbeid
Moan ble utdannet skuespiller i det aller første kullet på Statens Teaterhøgskole, med start i 1953. Hun var ansatt ved Det Nye Teater og Oslo Nye Teater i periodene 1957–1965 og 1975–1977, Fjernsynsteatret 1965–1967 og 1977–1978, Nationaltheatret 1967–1975 og Det Norske Teatret fra 1978 til hun gikk av med pensjon i 2007.
Til hennes store og betydelige repertoar som karakterskuespiller hører Henrik Ibsen-roller som Solveig i Peer Gynt (Sommerteatret i Frognerparken, 1957), Ellida Wangel i Fruen fra havet (Nationaltheatret, 1968), Hilde i Byggmester Solness (Nationaltheatret, 1969) og Nora i Et dukkehjem (Trøndelag Teater 1972), tittelrollene i George Bernard Shaws Jeanne d'Arc (Trøndelag Teater, 1961) og August Strindbergs Frøken Julie (Nationaltheatret, 1973) samt utpreget lyriske roller som Viola i William Shakespeares Helligtrekongersaften (Oslo Nye Teater, 1964) og Dumas den yngres Kameliadamen (Riksteatret, 1977).
På Det Norske Teatret gjorde hun seg særlig bemerket i russisk dramatikk, med roller blant annet som Natalia Petrovna i Ivan Turgenevs Ein månad på landet (1963), Ranjevskaja i Anton Tsjekhovs Kirsebærhagen (1979) og Arkadina i samme dramatikers Måken (1987).
Hennes komiske talent kom til syne som Philaminte i Molières Lærde damer (1984) og Martha i farsen Arsenikk og gamle kniplingar (1987), mens hun i tittelrollen i Evripides' Medea (1982) og som spåmannen Teiresias i Sofokles' Oidipus (1992) viste at hun er en tragedieskuespiller av rang. Til sin avskjed med teateret i 2007 valgte Moan skuespillet Ad Astra (tittelen betyr Til stjernene) av Karin Boldemann. Det er fortellingen om de siste timene i en eldre kvinnes liv.
Film og TV
Moan filmdebuterte i Arne Skouens Barn av solen i 1955 og spilte i samme filmskapers Ni liv (1957), Pastor Jarman kommer hjem (1958) og Kalde spor (1962). Hun var midtpunktet i Kåre Bergstrøms De dødes tjern (1958), etter André Bjerkes kriminalroman. Siden hadde hun blant annet roller i Sverre Udnæs' Øyeblikket (1977), Liv Ullmanns Kristin Lavransdatter (1995, som Ragnfrid) og Bent Hamers O'Horten (2007).
Fra Fjernsynsteatret huskes særlig hennes Rebekka West i Rosmersholm (1966), Irene i Når vi døde vågner (1973) og Helene Alving i Gengangere (1978).
Moan ble tildelt Amandas ærespris i 2010 og utnevnt til kommandør av St. Olavs orden i 2020.
Fra 1959 til 1972 var Henny Moan gift med forfatter André Bjerke, og fra 1973 til 1976 var hun samboer med visesanger Ole Paus.