Heraklios – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Heraklios
Herakleios Heraklius Heraclius
Uttale
herˈaklios
Født
575
Død
11. februar 641, Konstantinopel, Det bysantinske rike (nå Istanbul i Tyrkia)
Sasanide-kongen Khusrou 2 underkaster seg Heraklios i 627. Fremstilling fra 1100-tallet.
Heraklios var bysantinsk keiser fra 610 til 641. Han var sønnen til eksarken i Karthago.
Heraklios ble utropt til keiser etter at han jaget bort forgjengeren sin, Fokas, i år 610. Han prøvde energisk å motvirke den indre og ytre oppløsningen i riket, og i 628 beseiret han perserne, som hadde erobret store landområder. Derimot gikk Spania tapt, og slaverne var på fremmarsj i nord. Fra 636 mistet han igjen Syria, Palestina og Egypt til de fremadstormende araberne.
Det kan virke som det var i Heraklios' regjeringstid at latinen mistet sin offisielle status i det bysantinske riket til fordel for gresk. Heraklios selv kalte seg basileus (gresk for 'konge').