slavere – Store norske leksikon (original) (raw)
Oversikt over land i Europa der det snakkes slaviske språk. Vest-slaviske språk i lysegrønt, øst-slaviske i grønt og sør-slaviske i mørkegrønt.
Slavere er de folkene som taler slaviske språk. Slavere kan etter språk og bopel grupperes i østslavere, vestslavere og sørslavere. Østslaverne omfatter (stor)russere, ukrainere og belarusere. Vestslaverne omfatter polakker, tsjekkere, slovaker, sorbere og kasjuber. Sørslaverne omfatter slovenere, kroater, serbere, bosniere, nord-makedonere og bulgarer.
Faktaboks
Uttale
slˈavere
Historie
Fra et ikke klart fastlagt område bredte slaverne seg i folkevandringstiden i de tre hovedretningene øst, vest og sør, jamfør de nevnte gruppene. Mot øst har vandringen fortsatt ut mot Stillehavet. Mot vest omfattet slavernes område tidligere hele Tyskland øst for Elben og Saale, med utløpere lenger vest, på Lüneburger Heide og i Holstein.
De fleste av de vendiske stammene i østersjøområdet er nå for lengst fortysket, med unntak av kasjuberne. Omkring Lausitz i Schlesien bor en gruppe vendere eller sorbere («serbere»), en rest av et tidligere tallrikt folk, som i karolingertiden innehadde det meste av Sachsen. De slavisk-talende folkene i sørøst og øst har språklig assimilert en rekke folk med annet språk, i sør således romansk-talende elementer, i øst særlig tallrike elementer med finsk-ugrisk språk.
Religion
I religiøs henseende sogner russerne, ukrainerne, belaruserne, serberne, makedonerne og bulgarene stort sett til den ortodokse kirke, mens polakkene, tsjekkerne, slovakene, slovenerne og kroatene stort sett sogner til den katolske kirke.