Heraklit – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Heraklit

gr. Herakleitos

Uttale

heraklˈit

Født

544 fvt.

Død

475 fvt.

Heraklit var en gresk filosof fra Efesos. Han beskrev sin lære i prosaverket Om naturen, som det er bevart bruddstykker av. Tekstfragmentene er samlet i Hermann Diels' Fragmente der Vorsokratiker (5. utgave fra 1934–1937).

Heraklit lærte at «alt flyter» (gresk: panta rhei) og «man kan ikke to ganger gå ned i den samme elva» og framhever altså den evige endringen. Dette er det motsatte av hva eleatene mente. Av og til nevner han «den evige ild» som det stoffet som alt er framstått av og alt igjen blir oppløst i. Ild blir til vann og vann blir til jord, og omvendt: Jord blir til vann og vann blir til ild.

Heraklit kalte krigen far til alle ting – alle forandringer bygger på motsetninger.

Uttrykksformen har gitt rom for mange tolkninger, og Heraklit ble tidlig kalt «den dunkle». Senere het han også den gråtende filosof (motsatt av den leende Demokrit).

Heraklit var individualist på sin hals og sterkt kritisk overfor all autoritetstro. Han har hatt stor innflytelse på senere tenking (stoikerne) helt fram til i dag.