individualisme – Store norske leksikon (original) (raw)
Individualisme er et syn som fremhever individets og enkelttingenes verdi og realitet. Individualisme er derfor etiske teorier som tillegger enkeltmennesket moralsk verdi fremfor staten eller det kollektive. John Stuart Mill, Max Stirner og Friedrich Nietzsche er representanter for et slikt syn. Det motsatte av individualisme er kollektivisme.
Faktaboks
Uttale
individualˈisme
Individualisme har andre spesielle filosofiske betydninger.
I politisk filosofi er individualisme det synet som hevder at staten eksisterer for individets skyld og ikke omvendt, og at staten derfor minst mulig bør innskrenke den enkeltes handlingsfrihet. Individualister bruker ofte slagord som «fri konkurranse»», «privat initiativ» og liknende. Retningen nådde sitt høydepunkt i 1800-tallets liberalisme.
Individualisme kan også henvise til nominalisme.