Hesbon – Store norske leksikon (original) (raw)

Hesbon, oldtidsby i det østlige Jordan. Ifølge Den hebraiske bibelen var Hesbon amoritterkongens hovedstad. Byen skal så være blitt erobret av Josva (4. Mosebok 21) .

Faktaboks

Også kjent som

hebr. _Kheshbon_nå Tell Hesban

Arkeologiske utgravninger har imidlertid ikke avdekket bosetning før under jernalderen (1200–500 fvt). Byen var da bebodd av moabitter og ammonitter, men ble så forlatt i rundt 300 år.

I romertiden lå byen under Herodes den store. I de første århundrer evt. var Hesbon sete for en kristen biskop. Det er også funnet rester etter omfattende bysantinsk bebyggelse. Byen hadde en mindre bosetning i tidlig islamsk tid og igjen en betydelig by under mamelukkene (cirka 1260–1456). Store ruiner vitner om byens betydelige størrelse.