mamlukene – Store norske leksikon (original) (raw)
Mamlukene var soldatslaver av ikke-arabisk herkomst. Systemet ble vanlig under abbasidene (749–1248). Ved at de stod direkte under kalifen og var uavhengige av arabiske stammer eller familier, hadde mamlukene en høy grad av lojalitet mot kalifen.
Faktaboks
Uttale
mamlˈuker
fra arabisk mamlūk, den som er eid eller hersket over
Også kjent som
mamelukker
Mamluk-sultanatet
Etter hvert fikk mamlukene større og større makt, og rundt 1250 tilrev de seg den reelle makten i Egypt og beholdt den til 1517. Osmanenes sultan Selim 1 seiret over mamlukene ved Aleppo i 1516 og avsatte den siste sultan, Tuman-Bey (1517). Osmanene delte styret i Egypt mellom 24 mamluk-beyer under en utsendt tyrkisk pasja.
I 1798 ble mamlukene slått av Napoleon ved pyramidene, og i 1811 knekket Muhammad Ali resten av deres makt ved grufulle drap på deres høvdinger.
I Nord-India
Også i Nord-India fantes arabiske mamluk-dynastier fra 1200- til 1400-tallet; de fleste regenter av denne slekten hersket over den indiske befolkningen med stor grusomhet og fanatisk trosiver.