Hippolytos – Store norske leksikon (original) (raw)
Hippolytos er i greske sagn en sønn av Thesevs og Hippolyte. Han var en ivrig jeger og en venn av jaktgudinnen Artemis, men fiende av Afrodite. Hans far Thesevs' senere hustru, Faidra, fattet en ulykkelig kjærlighet til stesønnen Hippolytos. Da han avviste henne anklaget hun ham for faren. Thesevs trodde henne og fikk Poseidon til å sende et havuhyre som skremte hestene til Hippolytos' vogn mens han kjørte langs havet, hvilket førte til at han ble slept til døde. Ifølge senere sagn skal han ha blitt brakt tilbake til live av Asklepios, og hersket i Aricia under navnet Virbius.
Faktaboks
Uttale
hippˈolytos
Det mytiske stoffet om Hippolytos er behandlet i blant annet Evripides' tragedie Hippolytos, og senere på 1600-tallet i Jean Racines drama Phèdre.