Holmenkollmedaljen – Store norske leksikon (original) (raw)

Holmenkollmedaljen

Holmenkollmedaljen er norsk skiidretts høyeste utmerkelse. Den ble innstiftet i 1894 av Foreningen til Ski-Idrettens Fremme (Skiforeningen) og ble utdelt første gang i 1895.

Medaljen tildeles aktive skiløpere med fremragende prestasjoner gjennom flere år, særlig i Holmenkollrennene. Den er også blitt tildelt for annen innsats på skiidrettens område, blant annet til kong Haakon 7 i 1955, kong Olav 5 i 1968 og kong Harald 5 i 2007.

Medaljen er tegnet av Andreas Bloch med Skiforeningens emblem som motiv og randinnskriften «Idræt for fædrelandet».

Medaljen utdeles under Holmenkollrennene.

Tildelinger

Lauritz Bergendahl ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1910. Ingen har flere seire i Holmenkollen enn Bergendahl.

Hans Vinjarengen ble verdensmester i kombinert i Holmenkollen i 1930, og fikk Holmenkollmedaljen året etter.

Oscar Gjøslien vant femmila i 1935, og hadde flere gode plasseringer i årene fram mot krigen. Han fikk Holmenkollmedaljen sammen med Annar Ryen i 1940.

Arnfinn Bergmann vant det olympiske hopprennet i Holmenkollen i 1952 og det ordinære Holmenkollrennet samme år. Holmenkollmedaljen i 1956.

Den øst-tyske hopperen Helmut Recknagel var den første ikke-nordiske utøveren som ble tildelt Holmenkollmedaljen, i 1960.

I 1963 fikk ekteparet Pavel Koltsjin/Alevtina Koltsjina Holmenkollmedaljen for sine bragder i langrennssporet. Koltsjin vant både 15 og 50 km i Kollen i 1958, Koltsjina vant 10 km tre ganger.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)