Homo erectus – Store norske leksikon (original) (raw)
Hodeskalle av homo erectus, funnet i nærheten av Turkanasjøen, Kenya.
Plasseringen av Homo erectus i stamtreet, inkludert H. georgicus, H. ergaster og H. antecessor.
Den første skalle av Homo erectus som ble funnet av Eugene DuBois på Java.
Homo erectus er en utdødd art av primater i menneskefamilien. De levde i tidsperioden kvartær fra cirka to millioner år siden til for om lag 250 000 år siden.
Faktaboks
latin ‘det oppreiste menneske’
Homo erectus skiller seg fra tidligere medlemmer av menneskefamilien gjennom stadig større hjernevolum (600–1000 kubikkcentimeter), bedre steinredskaper og bruk av ild. Arten er også ansett å ha vært den første som levde i familiegrupper av typen «jeger- og samler-kultur».
Beskrivelse
Lårbein (femur) av en Homo erectus fra Dubois' opprinnelige samling. Beinet har en kraftig beinpåvekst øverst som tyder på at personen må ha hatt vanskelig for å gå.
Typisk for anatomien til Homo erectus er kroppsproporsjoner som liknet på nålevende mennesker. Med en kroppshøyde helt opptil 180 centimeter, lange bein (både absolutt og i forhold til armene) og en fullt oppreist gange, er kroppens utforming ganske lik Homo sapiens, men hoftene var smalere.
Kraniet hos Homo erectus har mer primitive trekk. Med lav panne, kraftige øyenbrynsbuer, et mer snuteformet underansikt hvor det ikke er utviklet hake og tykke kranieknokler, er det tydelige forskjeller fra Homo sapiens.
Utbredelse
Homo erectus utviklet seg fra en tidligere art i slekten Homo i Afrika for cirka to millioner år siden. Med utviklingen av Homo erectus inntrer et helt nytt aspekt i menneskefamiliens historie. For første gang vandrer hominider ut fra Afrika. Etter hvert opptrer Homo erectus både i Midtøsten og over store områder i Sørøst-Asia. De spredde seg østover til Kina og Indonesia (Java), etter hvert også vestover til Sør-Europa.
Funn
En hodeskalle av homo erectus, ble funnet like ved Turkanasjøen i Øst-Afrika i år 2000. Utenfor Afrika er det funnet fossiler i Georgia og på Java. Utgravninger i nærheten av Beijing ga også store fossile funn.
Det omfattende fossilmaterialet som finnes i avsetninger fra 1,8 millioner til 200 000 år siden, består vesentlig av tenner og kraniefragmenter, men det finnes også atskillig materiale av skjelettknokler. Her bør spesielt nevnes et nesten fullstendig skjelett av en ung gutt som ble funnet ved Nariokotome i Kenya.
Variasjon
På grunn av den store geografiske spredningen og tidsmessige utbredelsen av Homo erectus viser de forskjellige populasjonene ganske stor anatomisk variasjon. De forskjellige funnene har ofte fått egne artsnavn (som Homo ergaster, Homo georgicus, Homo pekinensis, Homo antecessor og så videre), og antallet menneskearter så en stund ut til å ha vært enormt. I senere tid har forskerne blitt mer oppmerksomme på den naturlige variasjonen i mennesker, noe som har ført til at de fleste beskrevne funnene nå er klassifisert som tilhørende Homo erectus.