Ifigenia – Store norske leksikon (original) (raw)
En freske fra det første århundre, Pompeii. Den viser Ifigenia som blir dratt av to soldater, og er i ferd med å bli ofret av sin far Agamemnon. Til venstre står Klytaimestra, og over hele scenen forbereder Artemis at en nymfe skal erstatte Ifigenia med en hjort og redde henne.
Faktaboks
Uttale
ifigenˈia
Ifigenia ble ofret i Aulis, en havn i Boiotia, av sin far til Artemis for å gjøre det mulig for den greske flåten å seile til Troja. For å få Klytaimestra til å bringe datteren til Aulis, ble hun forespeilet at Ifigenia skulle gifte seg med Akilles.
Ofringen
Kildene varierer i hva som skjedde i Aulis. Pausanias viser til at Hesiod mente at Ifigenia ikke ble ofret, men i stedet forvandlet til gudinnen Hekate. I eposet Kypria byttet Artemis Ifigenia med en hjort som ble ofret i stedet, mens Ifigenia ble udødeliggjort og bragt til Tauris, dagens Krym i Ukraina. Ifølge Aiskhylos’ Agamemnon, Sofokles’ Elektra og Evripides’ Elektra ble Ifigenia ofret, mens Pausanias viste til at megarierne mente at hun ble ofret i deres hjemby.
Ifølge Evripides’ Ifigenia i Tauris, ble Ifigenia ført bort av Artemis for å bli hennes prestinne i Tauris og ofre de som besøkte stedet. Hun flyktet siden tilbake til Hellas ved hjelp av sin bror Orestes.
Etterspill
Agamemnons ofring av Ifigenia var ifølge Aiskhylos grunnen til at Klytaimestra drepte Agamemnon, da ektemannen vendte tilbake fra Troja. Deres sønn Orestes drepte igjen sin mor som hevn for mordet på hans far.
I kunsten
Beretningen om Ifigenia er å finne på flere klassiske kunstverk og har vært tema i flere skuespill og operaer, blant annet av Evripides, Ennius, Jean Racine, Christoph Willibald Gluck. Niccolò Piccinni, Johann Wolfgang von Goethe og Mircea Eliade.