Akilles – Store norske leksikon (original) (raw)
Akilles dreper Penthesilea. Gresk vase (amfora) fra 540–530 fvt.
Akilles er en helt i gresk mytologi. Han er den største helten i krigen mot Troja, og hovedpersonen i Iliaden av Homer som skildrer denne krigen. Han er blant menneskene som ifølge gresk tradisjon gjenoppsto til fysisk udødelighet og slik ble en mindre gud.
Faktaboks
Uttale
akˈilles
latin Achilles
Også kjent som
Akhillevs, Achilles
Akilles var sønn av gudinnen Thetis og den dødelige helten Pelevs, konge over myrmidonerne i Phthotis i Thessalía.
Mislykket udødeliggjøring
Med en guddommelig mor og menneskelig far ble Akilles født dødelig. Moren forsøkte å gjøre ham fysisk udødelig, enten ved å legge ham i ilden eller ved å dyppe ham i vannet fra elven Styx på grensen til dødsriket Hades. Enten fordi Thetis ble avbrutt da hun la barnet sitt i ilden, eller ikke dyppet ham fullstendig i vannet, forble Akilles sårbar i hælen, noe som til slutt førte til hans død. Begrepet «akilleshæl», som brukes om en svakhet eller et ømt punkt, kommer fra denne forestillingen. Som mange andre helter ble Akilles satt ut i villmarken, der han ble oppdratt av den vise kentauren Kheiron.
I trojanerkrigen
Da krigen mot Troja brøt ut, ble Akilles hentet til den greske hæren fordi Troja ifølge oraklet i Delfi ikke kunne erobres uten Akilles. Hans guddommelige mor Thetis ønsket å holde sønnen sin borte fra krigen fordi hun hadde spådd at Akilles enten ville få et langt og alminnelig liv eller et kort og ærefullt et. Ifølge senere tradisjon gjemte hun ham derfor hos kong Lykomedes på øya Skyros forkledd som jente blant kongsdøtrene. Han ble avslørt av Odyssevs som bragte smykker og våpen som gaver til jentene, og Akilles stormet umiddelbart til våpnene.
Homers Iliaden tar utgangspunkt i Akilles’ vrede i forbindelse med trojanerkrigen. Akilles ble først rasende da Agamemnon tok Akilles’ krigsbytte, piken Briseis, fra ham. Akilles nektet følgelig å krige lenger, noe som samtidig medførte at grekerne heller ikke kunne vinne krigen. Bestevennen Patroklos lånte Akilles’ rustning, men ble drept av trojanernes hærfører Hektor. Helt ute av seg av sorg gikk Akilles tilbake til krigen og drepte Hektor. For å hindre at Hektor skulle nå dødsriket Hades, prøvde Akilles å ødelegge liket hans, men dette ble dette forhindret av gudene. Iliaden slutter med at grekerne gir Hektors lik til faren, kong Priamos.
Akilles og Patroklos
Mens Homer ikke sier noe om Akilles og Patroklos var mer enn svært nære venner, så senere gresk tradisjon paret som elskere og et forbilde på kjærlighet mellom menn. I Platons Symposion var det diskusjon om hvem av dem som var den andre sosialt overlegen og dermed den aktive parten ifølge greske seksualnormer, siden Patroklos var eldst og Akilles helt klart var den største helten. Blant annet Alexander den store og hans elsker Hefaistion hyllet forholdet mellom Akilles og Patroklos som forbilledlig. Også i senere tradisjon er deres kjærlighet fremstilt som ideelt.
Død, gjenoppstandelse og udødeliggjøring
Akilles ble til slutt drept av en pil i hælen skutt av Paris eller Apollon. Ifølge Odysseen endte Akilles som en fortvilt sjel i Hades etter sin død. De fleste senere kilder som blant annet Simonides, Pindar, Evripides og Platon mener derimot at hans mor Thetis fraktet den døde kroppen hans bort fra likbålet og bragte ham enten til De saliges øyer, Elysion eller den hvite øya Leuke, hvor han gjenoppsto fra de døde og ble gjort guddommelig og fysisk udødelig. Hvordan Akilles var gjenstand for kult flere steder i den greske verden, speiler hvordan han ble sett som en guddommelig skikkelse i motsetning til en heros der kulten var fokusert rundt vedkommendes grav.