Iguanodon – Store norske leksikon (original) (raw)
Moderne illustrasjon av Iguanadon. Rekonstruksjoner som dette bygger på fossiler, og viser hvordan man tenker seg at dyret kan ha sett ut da det levde.
Den tidligste rekonstruksjonen av Iguanodon. Idag tror forskerne at den så ganske annerledes ut og var raskere og mer aktiv. Statuene som man fortsatt kan se i Crystal Palace Park i London er basert på samme tolkning av fossilene som denne tegningen.
Iguanodon var en stor, planteetende dinosaur som levde i tidlig kritt-tid (omtrent 140–110 millioner år siden) mange steder i dagens Europa.
Faktaboks
Uttale
iguˈanodon
Beskrivelse
Iguanodon ble opp til ti meter lang, med tyngde på opptil fem tonn. Fremst i kjevene hadde den et bredt nebb til å klippe planter av med, mens lenger bak satt et stort antall tenner som malte opp planter før de ble svelget. Denne typen tenner forutsetter at dyret hadde store kinn som kunne holde plantene innenfor under tyggingen.
Armene var korte med fem fingrer. Den første var en pigg, mens den femte var svært bøyelig og kunne antakelig brukes til å gripe grener. De tre midtre hadde hovlignende klør og var antagelig sammenvokste med en myk tredepute under. Bakbena var lange, kraftige og hadde tre kraftige tær med hovlignende klør, mens halen var bred og lang.
Levevis
Iguanodon spiste planter. Det er funnet fossile fotspor av Iguanodon på mange steder. Dette viser at dyret vanligvis gikk på alle fire, men kunne stå på to for eksempel for å spise fra høye planter.
Utbredelse
Fossiler av Iguandon er funnet i dagens Belgia, England, Frankrike, Spania og Tyskland.
Systematikk
Iguanodon er en slekt i ordenen Ornithischia, underorden Ornithopoda. Slekten inneholder artene Iguanodon bernissartensis og Iguanodon galvensis.
Forskning
Iguanodon var den andre dinosauren som ble beskrevet, av Gideon Mantell i 1822. Til å begynne med var det bare de iguanalignende tennene som var kjent. Senere ble det funnet en pigg som man først trodde at satt på nesen av dyret, og Iguanodon ble rekonstruert som et nesehornaktig dyr i den store utstillingen i Crystal Palace i London i 1851. I Bernissart i Belgia ble det i 1878 funnet 23 komplette skjeletter i en kullgruve. Dyrene hadde blitt oppbevart i bunnen av en innsjø eller myr avsatt over lang tid, og viste at utseendet var ganske annerledes; en lang, smal kropp med et hestelignende hode, store bakben og små armer der «nesehornet» egentlig var tommelen.