dinosaurer – Store norske leksikon (original) (raw)

Skjelett av Triceratops utstilt i Los Angeles Museum of Natural History, USA.

Nesten komplett skjelett av den lille rovdinosauren Compsognathus longipes fra den jurassiske Solnhofen-lokaliteten i Bayern, Tyskland. Halsen er bøyd bakover fordi dyret tørket ut på stranden før det ble skylt ut i en salt lagune som oppbevarte fossilet nesten perfekt. I magen finnes rester av dens siste måltid; en liten øgle.

Dinosaurer er en stor gruppe krypdyr som oppstod for om lag 240 millioner år siden, i triasperioden. Dinosaurer som ikke kunne fly var viktige firbeinte landdyr i jordas middeltid, særlig i tidsperiodene jura og kritt. De varierer svært mye både i størrelse, utseende og levesett.

Faktaboks

Uttale

dinosˈaurer

Etymologi

av gresk deinos, ‘skrekkelig’, og s_auros_, ‘øgle’

Også kjent som

skrekkøgler

For 66 millioner år siden døde mange dinosaurer ut på grensen mellom tidsperiodene kritt og paleogen, trolig etter et stort meteorittnedslag i Chicxulub-krateret i Mexico. Én gruppe overlevde masseutryddelsen og utgjør det man i dag kjenner som fugler. Hvis man ser bort fra fuglene, er omtrent 1000 arter av dinosaurer kjent fra fossiler.

Dinosaurene ble navngitt i 1842 av den britiske biologen sir Richard Owen, og navnet betyr stor eller skremmende øgle. De er de mest kjente utdødde dyrene, og er viktige både i populærkultur og for vår kunnskap om forhistorisk liv.

Beskrivelse

Størrelse

Dinosaurer er en dyregruppe med stor variasjon, også bortsett fra nålevende fugler.

De minste dinosaurene som er kjent fra fossiler, var omtrent 30 centimeter lange og 500 gram tunge (for eksempel Microraptor). Blant dinosaurene finner vi også de største landdyrene som noensinne har levd, de langhalsede sauropodene. Forskere er ikke sikre på hvilken av disse som var størst; noen estimater peker likevel ut Argentinosaurus. Denne var antakelig over 30 meter lang og med en masse på mellom 80 og 100 tonn. En kan merke seg at den velkjente Tyrannosaurus rex var langt mindre enn dette og ikke hører til sauropodene.

Den enorme størrelsen hos noen arter er noe av det som gjør dinosaurene spesielle. De utviklet en rekke tilpasninger som gjorde det mulig for dem å være så store. Dagens dinosaurer, fuglene, varierer også mye i størrelse, men er mye mindre enn vanlige dinosaurer fra tiden da de dominerte.

Utseende

Sidestilte ben er vanlig hos krokodiller og øgler, mens pattedyr og dinosaurer har ben som er plassert mer under kroppen.

I likhet med andre krypdyr hadde dinosaurer hud som var dekket av hornskjell, og en del utdødde arter er bevart med fjær eller beinplater i huden.

Dinosaurer skiller seg fra de andre krypdyrene ved hvordan bena sitter på kroppen. Hos øgler og krokodiller står bena omtrent rett ut fra siden på dyret, mens hos dinosaurer sitter bakbena mer vertikalt slik som hos pattedyr. Dette gir en oppreist holdning, noe som gjenspeiles i bygningen av bakbena og hofta. Noen arter gikk på to bein, mens andre gikk på fire. Det kan hende at noen dinosaurer kunne glidefly, og senere utviklet fugler evnen til å fly.

Levevis

Blant dinosaurene finner vi kjøttetere i alle størrelser, de store planteetende sauropodene og mange andre planteetende arter med pigger, skall, skjold og klubber slik som Stegosaurus og Therizinosaurus. Både blant kjøtteterne og planteeterne var det betydelig variasjon i kostholdet; eksempelvis spiste noen kjøttetere fisk, mens andre spiste landlevende dyr, for eksempel andre dinosaurer.

Kjøtteterne gikk på to bein. De hadde skarpe tenner og en større hjerne enn planteeterne, og mange var mer eller mindre fjærdekt. Noen angrep byttet (predatorer), mens andre spiste åtsler. Mange små rovdinosaurer levde antagelig i flokk.

Sauropodene hadde lang hals med et lite hode og lang hale. De gikk på fire bein og kunne nå blader høyt oppe i trærne. Tennene var formet som blader eller skjeer.

De andre planteeterne var mindre, og mange hadde pigger eller andre utvekster for å beskytte seg mot rovdyr. Andre spesielle trekk kunne være for eksempel utvekster på hodet eller ryggen. Disse ble antakelig brukt til å tiltrekke seg en partner, slåss med andre av samme art eller regulere egen kroppstemperatur.

Formering

Et rede med dinosauregg funnet i Mongolia. Vi vet ikke hva slags dinosaur som har lagt dem, men slike runde typer pleier å regnes som lagt av sauropoder (langhalser). (Utstilt i Senkenbergmuseet i Frankfurt, Tyskland)

Dinosaurene la egg med hardt skall, ofte i reir på bakken. Eggene hos de største artene var relativt små i forhold til de voksnes størrelse; en hunn på flere tonn kunne legge egg på 5–7 kilogram. Dinosaurene la relativt mange egg, hvorav få vokste opp. Mange arter passet antagelig på eggene og holdt dem ved riktig temperatur. Forskere tror at noen arter også tok seg av ungene en tid etter klekkingen.

Varmblodige dyr

Mange av de utdødde dinosaurene var antakelig likevarme (ofte kalt varmblodige). De var aktive og brukte mye energi, og mange var store. Flere arter levde på kjølige steder. Måten de sirkulerte luft i kroppen på og den indre oppbyggingen av knoklene, tyder også på at de hadde relativt høy kroppstemperatur og vokste raskt.

Utbredelse

Dinosaurene var utbredt over hele landjorden, og det er funnet fossiler på alle kontinenter. Da de første dinosaurene oppstod i trias for rundt 240 millioner år siden, var alle kontinentene samlet i kjempekontinentet Pangea som var i ferd med å sprekke opp.

Det er funnet flere dinosaurfotspor på Svalbard. En knokkel av en prosauropod (Plateosaurus) fra trias ble funnet under oljeleting i Nordsjøen, 2300 meter under overflaten.

Opprinnelse og evolusjon

Figur som viser dinosaurenes slektskap og utviklingslinjer gjennom trias, jura og kritt. Legg merke til de to hovedgruppene og hvordan fuglene er de eneste som overlever slutten av kritt.

Dinosaurene hører til i den større gruppen Archosauria. Archosaurer er en gruppe krypdyr som i dag består av fugler og krokodiller. Disse skiller seg fra andre krypdyr ved at de har tannrøtter og åpninger i hodeskallen foran øynene og i underkjeven. Denne gruppen innbefatter også pterosaurene (flygeøglene) og en mengde mindre kjente krypdyr fra begynnelsen av trias.

Dinosaurer er en monofyletisk gruppe som omfatter alle arter som er etterkommere av en felles stamfar. Denne stamfaren er opphavet til så forskjellige dyr som Triceratops og gråspurv.

Dinosaurene deles tradisjonelt inn i to grupper: Ornithischia og Saurischia.

• Ornithischia inkluderer ulike planteetende dinosaurer, mange med horn, panser og plater. Gruppen inkluderer blant annet Triceratops, Stegosaurus, Iguanodon, Parasaurolophus, Hadrosaurus og Ankylosaurus.
• Saurischia er de kjøttetende dinosaurene, som for eksempel Tyrannosaurus, Allosaurus, Spinosaurus, Troodon, Velociraptor, Coelophysis, Carcharodontosaurus, Utahraptor, Giganotosaurus og alle fugler inkludert Archaeopteryx, samt de planteetende langhalsdinosaurene (sauropodene), som Argentinosaurus, Brachiosaurus, Apatosaurus, Brontosaurus og Diplodocus.

Utryddelse

I masseutryddelsen på slutten av kritt-perioden døde de fleste dinosaurene ut, med unntak av fuglene.

Årsaken er nedslaget av en kjempemeteoritt i Mexico (i det såkalte Chicxulub-krateret utenfor Yucatánhalvøya), og påfølgende klima- og miljøendringer. I tillegg var det en periode med enorme utbrudd av lava i India, i et område som på grunn av de trappeformede fjellene kalles Deccan-trappene.

Forskning på dinosaurer

De som forsker på dinosaurer og andre utdødde organismer, kalles paleontologer. Kunnskapen om utdødde dinosaurer kommer fra fossiler. I hovedsak er det skjelett og tenner som er oppbevart, men også bløtdeler, hud, fjær og egg. Det er også funnet områder med fotspor og reir. Paleontologene studerer hvordan fossilene ser ut, men bruker også informasjon fra innsiden av knoklene, enten ved å skjære opp fossilene eller ved å bruke ulike scanning-metoder.

Kunnskap om hva de spiste kommer fra studier av fossile tenner, kjever, mageinnhold og avføring (koprolitter). Noen dinosaurer hadde skarpe tenner med striper og kjever som kunne bevege seg opp og igjen, men ikke sideveis eller bakover. Sammenligning med nålevende dyr viser at disse var kjøttetere. Spinosaurene var antakelig fiskespisere og hadde smalere kjever, kjegleformede tenner og er funnet i nærheten av vann. Flatere og mer firkantede tenner som sitter tett i tett, tyder på planteetere. Tennene er ofte slitt ned, og det synes på kjeven at den kunne bevege seg mer enn hos kjøttetere for å kunne tygge planter. Det fantes mange forskjellige tanntyper hos planteeterne, avhengig av hva og hvordan de spiste.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer