Israels arbeiderparti – Store norske leksikon (original) (raw)
Israels arbeiderparti er et politisk parti i Israel, med det hebraiske navnet Mifleget HaAvoda HaYisraelit, oftest kjent som HaAvoda. Det er et sosialdemokratisk, sionistisk parti med nær tilknytning til fagbevegelsen, og plasserer seg i sentrum-venstre av det israelske politiske spektrum.
Faktaboks
Partiet ble grunnlagt i 1968 gjennom en sammenslåing av flere partier på venstresiden, Mapai, Ahdut HaAvoda og Rafi, etter et valgsamarbeid innledet i 1965. Arbeiderpartiet har spilt en toneangivende rolle i israelsk politikk, men har særlig siden 2001 mistet betydelig politisk innflytelse.
Historie
Ledere av Israels arbeiderparti
1969–1974
Golda Meir, også leder for Sammenslutningen
2001–2002
Binyamin Ben-Eliezer
2002–2003
Amram Mitzna
2011
Michael Harish, fungerende
2013–2017
Isaac Herzog
2017–2019
Avi Gabbay
2019–2021
Amir Peretz
2021-
Merav Michaeli
Partiets historie er knyttet til både splittelser og samarbeid på venstresiden i israelsk politikk, så vel som samarbeid med sentrum; etter hvert regjeringssamarbeid også med Likud.
Grunnlaget for partiet ble lagt gjennom valgsamarbeidet mellom Mapai og Ahdut HaAvoda i 1965, og regjeringsmakt i koalisjon med flere småpartier. Deretter, i 1968, gikk Mapai, Ahdut HaAvoda og Rafi sammen til Israels arbeiderparti, som året etter allierte seg med Mapam. Dette samarbeidet ble kjent som ’Sammenslutningen’, som eksisterte til 1991, da alle fraksjoner gikk inn i Arbeiderpartiet.
Etter å ha tapt valget og regjeringsmakten til Likud i 1977, dannet de to partiene en samlingsregjering etter valget i 1984, hvor de hadde statsministerstillingen etter tur; Shimon Peres var Arbeiderpartiets statsminister i koalisjonen. Etter valget i 1992 dannet Arbeiderpartiet på ny regjering, sammen med Meretz og Shas, og med partileder Yitzhak Rabin som statsminister; til han ble myrdet i 1995.
Det var under Rabins ledelse av partiet at Israel gikk inn i de hemmelige forhandlingene med PLO, gjennom den såkalte Oslo-kanalen, og som førte fram til Oslo-avtalene. Deretter innledet Arbeiderparti-regjeringen fredssamtaler med Syria, etter å ha inngått en fredsavtale med Jordan.
Ved valget i 1996 fikk Arbeiderpartiet flest stemmer, men den nye partilederen, Peres, tapte det den gang direkte valget på statsminister mot Benjamin Netanyahu fra Likud. I 1999 vant Arbeiderpartiet statsministerstillingen gjennom Ehud Barak, som dannet en bredt sammensatt koalisjonsregjering. Barak gikk til valg på at Israel skulle trekke seg ut av Libanon, der israelske styrker hadde stått siden invasjonen i 1982; valgløftet ble holdt i 2000.
Barak gikk samme år av, etter den nye palestinske oppstanden, hvorpå Arbeiderpartiet inngikk i en ny koalisjon med Likud, ledet av Ariel Sharon, til 2003. I nyvalget samme år ledet Amram Mitzna partiet til et historisk dårlig resultat, og ble erstattet av Shimon Peres som partileder, for så å bli etterfulgt av Amir Peretz i 2005.
Etter 2006
Forut for valget i 2006 forlot flere ledende medlemmer, derunder Peres, partiet for å slutte seg til nystartede Kadima – som ble valgets vinner. Arbeiderpartiet gikk inn i en koalisjonsregjering med Kadima, ledet av Ehud Olmert, opprinnelig fra Likud. Ved valget i 2009 ble partiet, igjen ledet av Ehud Barak, det fjerde største i Knesset, med bare 13 av i alt 120 seter.
I 2011 ble Shelly Yachimovich valgt til ny leder, og ledet partiet i valget på nytt Knesset i januar 2013. Arbeiderpartiet opprettholdt da sin sin stilling, og ble det tredje største parti, med 15 seter i nasjonalforsamlingen.
Ved valget til nasjonalforsamlingen i 2015 stilte partiet til valg som del av «den sionistiske union» sammen med partiet Hatnuah, ledet av Tzipi Livni. Koalisjonen kritiserte den sittende regjeringens økonomi- og boligpolitikk, og ønsket å styrke middelklassen, samt å forbedre relasjonene til USA. Koalisjonen fikk en oppslutning på 18,7 prosent og 24 seter, mot Likuds 29 seter.
Politikk
Det israelske arbeiderpartiet har med tiden utviklet et politisk program som forfekter en styreform basert på markedsøkonomi med sterke sosiale velferdsprogrammer. Partiet er også en sterk tilhenger av å beholde gode relasjoner med USA, og ønsker samtidig at konflikten med palestinerne skal løses gjennom diplomati og forhandlinger.
Partiet ønsker å stagge trenden under Likud, der offentlig sektor har blitt mindre til fordel for en stadig større privat sektor.
Det israelske arbeiderpartiet støtter prinsippet om at Israel er å forstå som en jødisk og demokratisk stat.