Jacques Chaban-Delmas – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Jacques Chaban-Delmas

Jacques-Pierre-Michel Chaban-Delmas

Uttale

ʃabˈã delmˈas

Født

7. mars 1915, Paris, Frankrike

Død

10. november 2000

Jacques Chaban-Delmas var en fransk politiker og gaullist. Han var Frankrikes statsminister fra 1969 til 1972 og president i nasjonalforsamlingen i periodene 1958–1969, 1978–1981 og 1986–1988.

Under andre verdenskrig var Chaban-Delmas en av den franske motstandsbevegelsens militære ledere. Han ble innvalgt i Nasjonalforsamlingen i 1946 som radikal politiker, men sluttet seg allerede samme år til den såkalte gaullistunion, som var den første politiske organisasjon av Charles de Gaulles tilhengere. Han var var medlem av de Gaulles nydannede parti Rassemblement du Peuple Français til 1953, da partiet ble oppløst.

Chaban-Delmas ble formann i den sosialrepublikanske gruppen i den franske nasjonalforsamlingen, var arbeidsminister fra 1954–1955, statssekretær fra 1956–1957 og forsvarsminister fra 1957 til den fjerde republikks sammenbrudd i mai 1958. Han var deretter nasjonalforsamlingens president i den femte republikk fra 1958–1969, og fransk statsminister i perioden 1969–1972. Han stilte som gaullistisk presidentkandidat i 1974, men ble slått ut i første valgomgang. Han ble igjen innsatt som president i nasjonalforsamlingen i periodene 1978–1981 og 1986–1988.

Han var borgermester i Bordeaux i perioden 1947–1995.