Jeriko – oldtidsby – Store norske leksikon (original) (raw)
Området der det første jordbruket oppsto.
Jeriko er en oldtidsby i Jordandalen, cirka 10 kilometer nord for Dødehavet og i utkanten av den nåværende palestinske byen Jeriko (arabisk Ariha). Stedet kalles i dag Tell es-Sultan og er et utgravningsområde og populært turistmål. Jeriko ligger cirka 260 meter under havets overflate og er den lavest liggende byen i verden.
Faktaboks
Uttale
jˈeriko
Fra jereach (måne) eller reach (lukt/duft)
Også kjent som
Tell es-Sultan
Jeriko omtales både i Det gamle testamenet og Tanakh og i Det nye testamentet. I 5. Mosebok 34,3 kalles den Palmebyen.
Oldtidens Jeriko regnes av mange som verdens eldste kjente by. Utgravningsområdet står per 2020 på listen over steder som er foreslått tatt in i UNESCOs verdensarvliste.
Arkeologien
De første utgravningene fant sted allerede i siste halvdel av 1800-tallet og har, med mange pauser, og nå under palestinsk ledelse, fortsatt helt til i dag. De første utgravningene, som fra 1952 ble ledet av den britiske arkeologen Kathleen Kenyon, viste at Jeriko er en av Jordens eldste byer. Byen har vært bebodd av ulike folkeslag og har både vært periodevis forlatt, erobret, brent og gjenoppbygget gang på gang. Det er funnet 20 ulike lag (strata) av bebyggelse.
Steinalderen
Tell es-Sultan (Jeriko)
Jeriko har vært bebodd helt siden steinalderen. De dypeste (eldste) kulturlagene stammer fra den såkalte natufiske førkeramiske perioden og dateres til 9000-tallet fvt. Byen hadde da cirka 70 hus bygget av soltørkete «murstein» av strå og leire, og den kan ha hatt rundt 300 innbyggere. Den var omringet av en cirka 3,5 meter høy mur. Midt i byen sto et 8,5 meter høyt tårn med trapper innvendig (Jerikotårnet). Mye tyder på at den første byen ble forlatt eller ødelagt.
I neolittisk tid (cirka 7500–5000 fvt.) kan en helt ny befolkning etter hvert ha slått seg ned på stedet. Dette er den perioden da det første landbruket ble utviklet i de områdene av Midtøsten som ligger innenfor det vi gjerne omtaler som «Den fruktbare halvmåne». Det er funnet tegn på at de nye innbyggerne holdt husdyr, som sauer. Fra denne tiden er det også funnet en rekke hodeskaller, gipset og malt så de fikk et livaktig utseende. Disse minner om figurene funnet i Ain Ghazal i Jordan, som også stammer fra yngre steinalder (cirka 7000-tallet fvt.) Disse har trolig spilt en religiøs eller magisk rolle. De døde later til, som i Ain Ghazal, å ha vært begravet under husene. Fra denne tiden er det også funnet pilhoder, økser og annet redskap. Klimaet ble deretter tørrere, og dette førte til kulturell nedgang. Det er få spor etter bosetningene på 6000- og 5000-tallet.
Bronsealderen
Jeriko
Fra 3000-tallet later byen til å ha fått et nytt oppsving. Arkeologiske funn viser at nye bosettere, sannsynligvis amoritter, slo seg ned i Jeriko i tidlig bronsealder (cirka 2700–2300), noe som førte til en befolkningsøkning og en kulturell blomstringstid. I mellombronsealderen (cirka 1700–1500) var Jeriko bebodd av kanaaneere som gjorde den til en viktig og rik by med to bymurer.
Midt på 1500-tallet ble byen ødelagt av et jordskjelv og en større brann. Tidligere arkeologer antok av byen ble gjenoppbygget på 1400-tallet, for så å bli ødelagt cirka hundre år senere. Men de arkeologiske forholdene er vanskelige og dette er omstridt. Ingen rester av bymurer fra denne tiden er funnet.
Jernalderen
Kobberstikk
Jeriko var deretter ubebodd frem til 900-tallet fvt. Ifølge bibeltekstene ble Jeriko gjenoppbygget av Hiel fra Betar på 700-tallet (1. Kongebok 16,35). Men dette er ikke påvist arkeologisk. Det antas likevel at stedet var bebodd frem til 600-tallet fvt. da babylonerne erobret området. Byen ble så forlatt, og den nye byen Jeriko ble reist utenfor den gamle byens område.
Bibelfortellingen
Tidligere arkeologer, ikke minst innenfor den retningen som ble kalt bibelarkeologi, var opptatt av å finne spor etter hendelsene beskrevet i Josvas bok. Men ingen arkeologiske funn har kunnet bekrefte bibelfortellingen om hvordan israelittene, under Josva, ved hjelp av blåsing i sine bukkehorn ødela Jerikos murer (Josva 6).
Bedre dateringsmetoder, som karbon-14-datering, har gjorde det mulig å tidsbestemme de ulike lagene stadig mer presist. De bymurrestene som den britiske arkeologen John Garstang daterte til 1400 fvt., ble av Kenyon datert mye tidligere.