Johann Bernoulli – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Johann Bernoulli

Født

27. juli 1667, Basel, Sveits

Død

1. januar 1748, Basel, Sveits

Johann Bernoulli var en meget betydelig sveitsisk matematiker, og hans arbeider omspenner nesten alle felter av matematikken. Han var en venn av Leibniz og dennes ivrige forkjemper i striden med Newton, som Bernoulli fortsatte også etter Leibniz' død. Brevvekslingen hans med Leibniz ble offentliggjort i 1745.

Johann Bernoulli ble professor i Groningen i 1696 og i Basel i 1705.

Den første læreboken i infinitesimalregning, L'Hospitals bok, Analyse des infiniment petits (Paris 1696) er for størstedelen skrevet på grunnlag av L'Hôpitals korrespondanse med Johann Bernoulli. Bernoullis arbeider knyttet til mekanikk inneholder viktige prinsipper om levende kraft og virtuelle forskyvninger.

Han var bror av Jakob Bernoulli. Mellom brødrene Jakob og Johann oppstod i 1695 en bitter strid, først foranlediget ved det brakistokrone problem, et problem som først var fremsatt av Johann og siden løst av Jakob. Siden fortsatte striden, særlig i forbindelse med problemer som senere ledet til utviklingen av variasjonsregningen.

Johann Bernoullis samlede verker utkom i 1742.