Juda Makkabeeren – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Juda Makkabeeren
Juda ha-Makkabi, Judas Makkabeus, Juda ha-Hashmonai
Maleriet Juda Makkabeerens triumf (olje på lerret, Nantes Museum of Arts)
Juda Makkabeeren var en jødisk opprørsleder, sønn av den jødiske presten Mattatiahu (Mattatias), som startet jødenes oppstand mot de gresk-syriske selevkidene i 167 fvt. Bakgrunnen var at selevkidekongen Antiokhos 4. Epifanes hadde forbudt den jødiske tempelkulten og alle andre uttrykk for jødisk kultur og religion.
Kampene
Juda overtok ledelsen av kampen ved farens død i 166 fvt. Hvordan han fikk tilnavnet «makkabi» (hammer) er uklart. Han skal ha vært var en fremragende hærfører som benyttet seg av sin lokalkunnskap i planleggingen av sine kamper, som ofte ble innledet om natten.
Høsten 164 fvt. ble tempelet i Jerusalem befridd, og tempelet ble gjeninnviet den 25. dagen i måneden kislev. Dette er opprinnelsen til den jødiske festen hanukka. Jødene fikk tilbake sin religionsfrihet, men Juda og hans brødre fortsatte kampen for å befri undertrykte jødiske samfunn i både Ammon, Idumea, Galilea, og Ashdod. Han motsatte seg også interne jødiske krefter som støttet selevkidene.
Juda inngikk også en vennskapsavtale med romerne for å sikre jødenes stilling. Likevel gikk selevkidene til nye angrep. Juda falt i slaget ved Elasa 161 fvt. og ble etterfulgt av sin bror Jonathan. Hans slekt, makkabeerne, fortsatte å styre landet helt til romernes erobring av landet i år 63 fvt.
Judas fromhet, militære dyktighet og mot har gjort ham til en jødisk folkehelt som æres helt frem til i dag, ikke minst i forbindelse med hanukka-festen der barn gjenskaper situasjoner fra Judas heltedåder. Fortellingene om Juda Makkabeeren har også inspirert kunstnere opp gjennom tidene.
Kilder
Fortellingene om kampene finnes både i 1 Makkabeerbok 3–9 og 2 Makkabeerbok 8–15 og hos den jødiske historieskriveren Josefus i hans store historieverk: «Jødenes gamle historie» (Antiquitates Judaicae) som utkom allerede i årene 93–94 evt.