Jyske lov – Store norske leksikon (original) (raw)
Jyske lov var en lov som ble nedtegnet i 1241 på en dansk riksforsamling i Vordingborg under kong Valdemar 2 Sejr. Den var en av de tre landskapslovene som gjaldt for hver sine deler av Danmark i middelalderen. De to andre gjaldt for henholdsvis Sjælland og Skåne, som i middelalderen tilhørte Danmark.
Faktaboks
Også kjent som
Jyske Lov; Jydske Lov
Jyske lov gjaldt direkte bare for Jylland, Fyn og Sønderjylland, men ble brukt også i andre deler av Danmark, hvor det ikke fantes noen lovbok som var stadfestet eller gitt av kongen. Den spilte også en rolle for tolkningen av lovene for Sjælland og Skåne. Jyske lov inneholder vesentlig eldre jysk rett, men er noe påvirket av kanonisk rett og romerrett. Den ble avløst av Christian 5s Danske Lov 1683, men for Slesvigs vedkommende først av den tyske borgerlige lovbok 1900.
Jyske lov er den viktigste av Danmarks eldre lovbøker og har betydning også for forståelsen av enkelte artikler i Christian 5s Norske Lov av 1687.