Kabir – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Kabir
hindi कबीर
Født
1440, Varanasi, Uttar Pradesh, India
Død
1518, Maghar, Uttar Pradesh, India
Kabir var en indisk dikter og religiøs reformator. Han grunnla den hinduiske sekten Kabir-panthis (Kabirs vei), som har mange tilhengere i India, vesentlig i Varanasi-distriktet.
Religiøst ståsted
Kabir tilhørte en kaste av vevere som var blitt omvendt til islam. Men ifølge indisk tradisjon kom han tidlig under innflytelse av hinduen Ramananda, som for Kabir symboliserte opprør mot ortodoksi og livsfjern filosofering. Selv angrep han alt utvendig i hinduisme og islam og hevdet at hengivenhet overfor Gud (bhakti), uavhengig av konfesjon og kaste, var veien til saha-yoga, mystikerens union med det absolutte (sahaja), som han i persons form kaller Ram.
Forfatterskap
Kabirs sanger (det er flere hundre av dem) er skrevet i et blandingsspråk basert på hindi, som må ha tjent som lingua franca i religiøse kretser i Nord-India på 1500-tallet. Sangene er bevart i sikhenes hellige bok Adigranth, og i Bijak (Kjernen), som synges av Kabir-panthis.
Best kjent i Europa er Rabindranath Tagores gjendiktning One Hundred Poems of Kabir (1923), som representerer en langt senere, muntlig tradisjon i Bengal. Oversettelser er gjort ved Charlotte Vaudeville (1974) og Linda Hess (1983).
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Lorenzen, David N. (1991): Kabir Legends and Ananta-Das's Kabir Parachai. State University of New York Press. ISBN 978-0791404621