Konrad 2. – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Konrad 2.

Konrad II, Conrad II

Født

990, Speyer, Tysk-romerske rike (nå: Tyskland)

Død

4. juni 1039, Utrecht, Nederlandene

Konrad 2 var en tysk konge fra 1024, og tysk-romersk keiser fra 1027. Han hevdet herredømmet i Nord-Italia og ble kronet til keiser i Roma. Videre fikk han overherredømmet i Polen og Böhmen og vant i 1034 Burgund.

I Tyskland prøvde Konrad å minske stammehertugenes makt ved å gi deres undervasaller arverett til sine len. Kongelige embetsmenn fikk krongods og medlemmer av kongeætten de største kirkeembetene. Konrad overtok selv hertugdømmet Franken og lot sønnen Henrik (senere Henrik 3) få Bayern og Schwaben. Han fikk i 1028 sønnen kronet til sin etterfølger i Tyskland. Stormennene i Italia reiste seg mot ham under biskop Aribert av Milano, og han greide ikke å slå oppstanden ned før han døde.