Kunnskapsløftet – Store norske leksikon (original) (raw)

Kunnskapsløftet er et reformprogram for grunnskolen og den videregående opplæringen i Norge. Programmet ble vedtatt av Stortinget i juni 2004 og satt i gang i 2006 under navnet Kunnskapsløftet 2006 (KL06).

Sentralt i reformen var etableringen av et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og innføringen av et nytt læreplanverk for grunnopplæringen (LK06). Høsten 2020 ble Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) introdusert som en del av reformen, Kunnskapsløftet 2020 (KL20). Reformen innførte en ny overordnet del, nye læreplaner for fag, og en rekke nasjonale kompetansetiltak for lærere i skolen.

Kunnskapsløftet 2006 ble forberedt gjennom Kvalitetsutvalget, som var en offentlig utredning, ledet av Astrid Søgnen. Utvalget, også kalt Søgnenutvalget, ble nedsatt i oktober 2001. Det fikk endret mandat under regjeringsskiftet samme høst. Utvalget la frem sin hovedinnstilling I første rekke – forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle i 2003. Regjeringen fremmet sitt forslag til reform i stortingsmelding nummer 30 (2003–2004) Kultur for læring som refererte til Søgnenutvalget, men også internasjonale storskalaundersøkelser og nasjonale evalueringer av utdanningsreformene på 1990-tallet (R94 og R97). «Kultur for læring» er blant de mest refererte stortingsmeldingene på utdanningsfeltet.

Reformen utviklet seg over flere år. Først ble et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) etablert. Hensikten var å utvikle styringsinformasjon til myndigheter, skoler og andre, samt å bidra til kvalitetsheving og forbedring av læring på ulike nivåer. Nettstedet Skoleporten offentliggjorde testresultatene og rangerte skoler, kommuner og regioner. Disse rangeringene fikk stor oppmerksomhet i aviser og andre nyhetsmedier.

Det var imidlertid metodiske svakheter ved prøvene som gjorde offentliggjøringen kontroversiell. En annen skepsis knyttet seg til synliggjøringen av forskjeller i prøveresultater. Den kunne føre til en uønsket oppdeling mellom «A-» og «B-skoler», og store grupper av elever demonstrerte derfor mot de første nasjonale prøvene.

Omfattende reform

Kunnskapsløftet 2006 var planlagt som en gradvis endring av opplæringen. Imidlertid førte et nytt nasjonalt vurderingssystem, ny fagstruktur og nye læreplaner til en storstilt reform. For eksempel måtte lærebøker og andre læringsressurser oppdateres som følge av nye læreplaner for fag. Likevel ble den generelle delen av læreplanverket fra Reform 94 og Reform 97 videreført. En omarbeiding av den generelle delen ville ta for lang tid; den ble vurdert å passe rimelig godt med ideene bak Kunnskapsløftet og ble ansett å ha liten styringsverdi som middel for kvalitetsheving.

En ny prinsippdel ble formulert i stedet. Den ble først kalt «Plakaten», og skulle vært såpass kortfattet at den kunne tas med i «baklommen» eller «henges på veggen». Etter regjeringsskiftet ble prinsippdelen noe utvidet, men de sentrale elementene ble beholdt. Planen la vekt på grunnleggende ferdigheter: å kunne uttrykke seg muntlig, kunne lese, kunne uttrykke seg skriftlig, kunne regne og kunne bruke digitale verktøy. Ferdighetene ble integrert i læreplanene for alle læreplaner for fag, som etter et generelt formål for faget, presenterte en rekke kompetansemål. Målene la vekt på produkter av opplæringen, det vil si hva elever kunne vise av oppnådd kompetanse. De ble samtidig formulert for å kunne tilpasses alle elever, uansett bakgrunn og forutsetninger. Løsningen på dette problemet var å skille mellom grader av måloppnåelse.

De nye læreplanene ble skrittvis innført; først for 1.–9. trinn og VGS 1 høsten 2006 og så siden for 10. trinn, vg2 og til slutt vg3 høsten 2008. Våren 2010 avla det første ordinære kullet fag- eller svenneprøven etter nye læreplaner.

Kunnskapsløftet 2020

I perioden 2017–2021 ble læreplanene fra Kunnskapsløftet 2006 justert. Revisjonsarbeidet fikk navnet Fagfornyelsen. Endringene var i særlig grad inspirert av to utredninger om framtidens skole (NOU 2014:7 og NOU 2015:8), en ekspertrapport om lærerrollen og de nasjonale evalueringene av KL06. Læreplanen fra 2006 ble ansett å være for omfattende med hensyn til antall mål. Fagene skulle sees mer på tvers samtidig som læringsprogresjonen i fagene skulle tydeliggjøres og profesjonsfellesskapet på skolene skulle styrkes.

I 2017 ble en ny overordnet del av læreplanverket fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Den heter O verordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen, og utgjør i dag innledningen til Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Ny overordnet del utleder formålsparagrafen, beskriver skolens oppdrag og angir hvem læreplanene er skrevet for, som er lærere og alle andre med et formelt ansvar for opplæringen. Den innledende delen uttrykker et sett verdier og prinsipper for hele skoleløpet fra barnetrinn til videregående opplæring som til sammen utgjør grunnopplæringen i Norge. Dessuten inkluderer den prinsipper for organisering av opplæringen som tidligere var omtalt i en egen midtre del. I tillegg til denne overordnede delen består LK20 av fag- og timefordeling og læreplaner i fag som er publisert på Utdanningsdirektoratets nettsider.

Til forskjell fra reformen fra 2006, førte ikke Fagfornyelsen til noen endringer i fag- og timefordelingen. Samtidig ble den kompetansebaserte tenkningen bak læreplanformen videreført. De grunnleggende ferdighetene vedtok Stortinget å videreføre i sin behandling av stortingsmelding 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet. Endringene ellers handlet om å redusere antall kompetansemål i fagene for å begrense omfanget av innhold. Integrering av ferdighetene skulle i større grad ta hensyn til fagenes egenart. Utviklingen av kjerneelementer for hvert fag, dybdelæring som prinsipp på tvers av fag, og tydeligere prinsipper for vurdering skulle tilse en konsentrasjon og dybde i opplæringen framfor bredde.

Kjerneelementer i alle fag

Det nye læreplanverket, Kunnskapsløftet 2020, inneholder kjerneelementer for hvert fag, definert som det viktigste elevene skal lære i faget. Det kan være kunnskapsområder, metoder, begreper, tenkemåter eller uttrykksformer. For eksempel er det seks kjerneelementer i norskfaget:

Det er også tre kjerneelementer i engelskfaget: kommunikasjon, språklæring og møte med engelskspråklige tekster.

Dybdelæring som prinsipp og tverrfaglige temaer

Videre er dybdelæring innført som et prinsipp i alle fag, det vil si at elevene skal forstå sammenhenger og kunne bruke det de lærer i nye situasjoner. En annen endring med Fagfornyelsen er innføring av tre tverrfaglige temaer i og på tvers av fag: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling. Nytt med Fagfornyelsen er også at enkelte fag får et særskilt ansvar for noen grunnleggende ferdigheter. For eksempel har samfunnsfag hovedansvaret for utvikling av elevenes profesjonsfaglige digitale kompetanse, mens matematikk har hovedansvaret for elevenes regneferdigheter.

Vurdering sentralt

Med Fagfornyelsen fikk vurdering en mer sentral plass i fagenes læreplaner sammenliknet med tidligere. For eksempel er underveisvurdering utførlig beskrevet i flere fag, og dessuten er vurderingskriterier lagt til som frivillige komponenter i en rekke fag. Slike kriteriesett har vært et omdiskutert tema i politikkutforming, de har vært utprøvd, og nå publisert i rammen av LK20.

Gradvis innføring

LK20 er skrittvis innført, først fra 1. til 9. trinn og videregående trinn 1 fra og med 1. august 2020; deretter for 10. trinn og vg2 fra og med 1. august 2021, og til slutt vg3 fra og med 1. august 2022. Samtidig har deler av LK06 blitt opphevet.

Samtidig med innføringen, blir LK20 evaluert gjennom forskningsprogrammet Evaluering av fagfornyelsen (2020–2025). Det er forskere ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Sør-Øst-Norge og Samisk høgskole, som er ansvarlige for evalueringsprosjektene som inngår.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer (3)