Kuwaits geografi – Store norske leksikon (original) (raw)

Kuwait ligger på nordøstkysten av Den arabiske halvøy, innerst i Persiabukta. Landet har et areal på 17 818 kvadratkilometer og grenser mot Irak i nord og vest, og mot Saudi-Arabia i sør. I øst har Kuwait kystlinje mot Persiabukta.

Fastlandet består i hovedsak av flatt ørkenlandskap med lite vegetasjon og enkelte lave åser. Åskammene har en spesiell betydning, da råoljen på grunn av tyngdekraften kan strømme fra oljefeltene ved Burgan i sør-øst til eksporthavnene ved kysten. Mutla-ryggen i vest utgjør landets høyeste punkt på 306 meter over havet. Ved kysten skjærer den brede Kuwaitbukta seg cirka 50 kilometer inn i landet, og skaper et stort og godt beskyttet havneområde, og helt mot nord når Kuwait inn i Shatt al-Arabs elveslette.

Landet omfatter også ni øyer utenfor kysten, men bare én av dem, Faylakah, har fast bosetning. Den største øya er Bubiyan i nord.

Kuwait har ingen permanente elver eller innsjøer. Vinterregnet strømmer imidlertid årlig gjennom wadier og danner ørkenbassenger. Den største wadien er Wadi al-Batin i vest som danner grensen mot Irak.