øy – Store norske leksikon (original) (raw)

Grønland er verdens største øy

Ny-Guinea er verdens nest største øy

Borneo er verdens tredje største øy

En øy er et større eller mindre landområde omgitt av vann på alle sider. Øyer kan ligge i hav, innsjøer eller elver.

Kontinenter regnes ikke som øyer. Øyer som så vidt når over havspeilet kalles skjær. Et litt større skjær kalles en holme. Øyer som ligger i nærheten av hverandre kalles en øygruppe. Øyer spredt over et vidt område kalles et arkipel. En samling av øyer, holmer og skjær utenfor en kyst kalles skjærgård.

Jordens samlede øyareal utgjør om lag sju prosent av landoverflaten.

Typer øyer

Øyer kan deles inn i grupper etter opprinnelsen, altså hvordan de oppstod.

Kontinentale øyer

Kontinentale øyer ligger på kontinentalsokkelen, det vil si den undersjøiske forlengelsen av landområdene utenfor kysten. Ofte er de dannet ved at den ytterste delen av et kontinent er sunket ned, slik at bare den øverste del av fjellkjedene rager opp over havflaten, for eksempel Kurilene, Japanske øyer, Filippinene og Ostindiske øyer. Andre øyer på kontinentalsokkelen er oppstått gjennom havets erosjon, for eksempel ved at havet har brutt gjennom eidet som forbinder en halvøy med fastlandet.

Kontinentale restøyer

Kontinentale restøyer er øyer som tidligere har ligget på kontinentalsokkelen. Eksempler på kontinentale restøyer er Svalbard, Island, Færøyene, Asorene, New Zealand og Hawaii. Disse er som regel knyttet til kontinentalsokkelen ved undersjøiske rygger.

Oseaniske øyer

Oseaniske øyer er på sin side vulkankjegler som hever seg bratt opp fra havbunnen. Koralløyer igjen er bygd opp av koraller på vulkanmassiver som ikke når helt opp til havflaten.

Klimaet

Klimaet på øyer er mer eller mindre maritimt, alt etter hvor nær fastlandet øyene ligger og hvor store de er. Temperaturvariasjonene er forholdsvis små.

Vegetasjonen

Vegetasjonen på kontinentaløyene skiller seg lite ut fra fastlandets, men er som regel artsfattigere.

På kontinentale restøyer og oseanøyer er det mange endemiske arter. På for eksempel St. Helena, Hawaii, Galápagosøyene og Islas Juan Fernández er over 50 prosent av artene endemiske.

Fremveksten av plantelivet på oseanøyer har blant annet vært studert på Krakatau. Under et ualminnelig kraftig vulkanutbrudd i 1883 forsvant det meste av øya i havet. Året etter fantes det ikke spor av organisk liv der, men i 1934 bestod vegetasjonen av 271 arter som var spredt med vinden, havet og dyr, de fleste med vinden.

Dyrelivet

Dyrelivet er fattigst på oseanøyer og kontinentale restøyer, særlig er det få ferskvannsdyr. Rikest er fuglelivet. Andelen av endemiske dyrearter er ofte høy.

Øyer i kunst og litteratur

Øyer har alltid vært populære motiv i kunsten og i folkefantasien. Atskillige folk har lagt sitt paradis til øyer vest i havet. I litteraturen er grekernes De lykksaliges øyer og Arthur-legendens Avalon berømte. I norske folkesagn er Utrøst mest kjent.

Sjøfareres besøk på kjente og ukjente øyer har satt dype spor i litteraturen, for eksempel den klassiske Odysseen eller Daniel Defoes Robinson Crusoe. Utopiske fortellinger er ofte stedfestet til fiktive øyer, for eksempel Jonathan Swifts Gullivers reiser, fordi det gjennom tidene alltid har vært ukjente øyer å oppdage, og fordi ideen om en øy alltid har hatt innebygd forestillingen om isolasjon fra omverdenen.

En øy blir derfor også et tilfluktssted for dikterne, for eksempel Knut Hamsuns Skjærgaardsø eller Herman Wildenveys Sommerø. Enkelte av dem vil der finne et mikrokosmos, som Paul Gauguin, mens andre vil fraråde isolasjonen, for eksempel Shakespeare i Stormen. Solidaritetstanken poengteres av John Donne med setningen: «No man is an island, entire of itself».

Verdens største øyer

Norges største øyer

1. Nyere målinger kan avvike fra tidligere opplysninger

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (4)