Kykkelsrud kraftverk – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Kykkelsrud kraftverk
Uttale
Kykkelsrud uttales i dialekt kjikkelsu.
Navnet: Første ledd er Ketjul, en sideform til mannsnavnet Ketil.
Kykkelsrud kraftverk, Askim i Østfold. Bildet viser den gamle kraftstasjonsbygningen, bilde fra 2015. Første byggetrinn tatt i bruk i 1903, senere påbygd og utvidet flere ganger, siste gang i 1948.
Kykkelsrud er et av de eldste kraftverkene i Norge. Første byggetrinn ble satt i produksjon i 1903 med to aggregat. Verket ble gradvis utvidet og ombygd, og det siste av i alt tolv aggregat ble satt i drift i 1948. Mot slutten av 1980-årene ble de ni eldste aggregatene tatt ut av drift.
Utbyggingen var privat og skulle opprinnelig dekke industrielle formål, blant annet mølle og sagbruk. På grunn av manglende kapital ble hele prosjektet, både industrien og byggingen av kraftverket, overtatt av det tyske selskapet Schuckert & Co. De stod som eier av kraftverket til 1915, da Hafslund kjøpte det.
Kraftverket har i dag tre franscisturbiner som utnytter en fallhøyde på 20 meter. Samlet installert effekt er 22,5 MW, med en mulig årsproduksjon på 35 GWh. Etter at fellesanlegget Kykkelsrud-Follumfoss kraftverk ble satt i drift i 1964, benyttes gamle Kykkelsrud kraftverk bare som flomkraftverk.
Etter restrukturering av Hafslund i 2017 eies kraftverket i dag av Hafslund E-CO (90 prosent) og Fortum (10 prosent).
Kykkelsrud-Fossumfoss kraftverk
Kykkelsrud-Fossumfoss, også kalt Kykkelsrud II, utnytter i tillegg fallet i den ovenforliggende Fossumfoss. Denne stasjonen ble utbygd i tre etapper og tatt i bruk henholdsvis i 1964, 1985 og 2011. Den utnytter en fallhøyde på 26,5 meter. Den har etter full utbygging fire kaplanturbiner med en samlet ytelse på 230 MW, og en midlere årsproduksjon på 1300 GWh.
Les mer på Kykkelsrud-Fossumfoss kraftverk.
Kulturminne
Kykkelsrud kraftverk i 1925.
Maskinsalen i 1925, med fire aggregat.
Kykkelsrud kraftverk er ett av 27 kraftverk som i 2006 ble vurdert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som spesielt verdifulle kulturminner fra norsk kraftproduksjon.
Flere forhold gjorde at kraftverket kom med på denne listen. Kraftverket var en stor og viktig utbygging tidlig på 1900-tallet, med kraftoverføring over lange avstander. I tillegg ble det lagt til grunn at stasjonsbygningen var stor og monumental, med arkitektur fra forskjellige epoker, tegnet av flere kjente arkitekter. Maskinhallen er tidstypisk for datidens store kraftstasjoner, med mange aggregater og en trapp opp til «brettet». Dam, inntaksmagasin og det gamle inntaksbassenget har en særegen løsning, som er spesielt interessant i historisk sammenheng.
De utfasede aggregatene er opprinnelige og i god stand.