Leo Szilard – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Leo Szilard

Uttale

silˈard

Født

11. januar 1892, Budapest i Ungarn

Død

30. mai 1964, La Jolla i Clifornia USA

Leo Szilard var en ungarsk-amerikansk fysiker. Han startet sine studier under første verdenskrig i Budapest og avsluttet dem i Berlin hvor han tok doktorgraden i 1922 med Max von Laue som veileder (samtidig med Odd Hassel). I 1933 måtte han som jøde forlate Tyskland. Han dro først til Wien og i 1934 til St. Bartholomew sykehus i London. Her startet han studier av kjernereaksjoner.

I 1938 ble han tilknyttet Columbia University, USA. Sammen med Walter Zinn klarte han, på samme måte som Otto Hahn og Fritz Strassmann, å påvise fisjon av uran.

Han var en av dem som sterkest påvirket Albert Einstein til å sende brev til president Franklin D. Roosevelt om muligheten for å lage atomvåpen, og ledet sammen med Enrico Fermi dette arbeidet i dets første fase. Sammen med Fermi tok han også ut det første patentet på kjernereaktorer.

Szilard var pasifist, og han forsøkte i 1945 å påvirke president Harry S. Truman til ikke å slippe atombomben over Hiroshima og Nagasaki uten demonstrasjoner og forhandlinger på forhånd. Fra 1946 var han professor i biofysikk ved University of Chicago.