Leoš Janáček – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Leoš Janáček

Uttale

leåsj jana:tsjek

Født

3. juli 1854, Hukvaldy, Det østerrikske (Habsburgske) keiserriket (nå i Tsjekkia)

Død

12. august 1928, Ostrava, Tsjekkoslovakia (nå i Tsjekkia)

Leoš Janáček

Leoš Janáček, fotografert i 1914

Leoš Janáček var en tsjekkisk komponist, musikkteoretiker og folklorist, og en av 1900-tallets fremste operakomponister. Janáček er en av de første som anvendte prosa i stedet for vers i librettoene. Sammen med Antonín Dvořák og Bedřich Smetana regnes Janáček som den fremste komponisten i Tsjekkoslovakia.

Estetikk

Leoš Janáček

Fra det tradisjonelle til det folkemusikalske

Janáčeks tidligste verk viser en tradisjonell romantisk stil. Men fra og med innsamlingen som han gjorde av folkemusikk i Mähren fra rundt 1885, fikk hans verk et folkemusikalsk og modalt uttrykk med uregelmessig rytmikk og frasemessig oppbygning – elementer som kom til å prege hans musikalske stil. Det stilistiske grunnlaget ble lagt årene 1904 til 1918, men hoveddelen og de mest kjente av hans verk ble til i løpet av de siste ti årene av hans liv. Hans modne verk inneholder elementer av mährisk og slavisk folkemusikk i en moderne og spesiell syntese.

Talespråkets rytme

I sine operaer fulgte Janáček Modest Musorgskij og tok utgangspunkt i talespråkets rytme. Sin satsmelodi, tonefall og rytmikk hentet han fra det tsjekkiske talespråket hvilket er tydelig i operaen Jenůfa. De «talte melodier» resulterte i en unik dramatisk stil annerledes enn den dramatiske metoden man finner hos Richard Wagner. Janáček tok utgangspunkt i «talerens» psyke og temperament. Psyken påvirket taleren og kom til å bli et av de mest påfallende trekkene ved hans musikalske stil. Dette resulterte i dramatiske og troverdige rolletegninger som gikk lengre enn Musorgskij.

De korte motivenes betydning

I hans verk finner man ofte – særlig i langsomme partier – pregnante korte, ikke avsluttede fraser med gjentatte korte motiv. Disse motivene kalte Janáček «sčasovka», et ord som er vanskelig å oversette. Men det handler om et hurtig motiv i et langsomt parti med påfallende karakteristisk rytmikk som hadde som sin oppgave å stimulere og krydre den musikalske fremdriften.

Biografi

De første årene frem mot de store klassiske korverkene

På initiativ av den tsjekkiske kordirigenten og komponisten Pavel Křížkovský (1820–1885) kom Janáček i 1865 til klostret i Brno som korgutt. Křížkovský underviste ham i musikk. 18 år gammel, i 1872, avsluttet Janáček sine studier ved lærerskolen og arbeidet deretter som lærer. I 1874 ble han student ved orgelskolen i Praha som elev av František Zdeněk Skuherský (1830–1892) og avla i 1875 embetseksamen i sang, klaver, fiolin og orgel. I 1876 ble Janáček leder for Det filharmoniske selskaps kor i Brno – Beseda – et kor som Janáček fremførte en rekke sentrale klassiske verk med, så som Wolfgang Amadeus Mozarts Requiem, Ludwig van Beethovens Missa solemnis og Dvořáks Stabat Mater.

Professor ved Prag-konservatoriet

I 1879 reiste Janáček til Leipzig for å studere, og i 1881 ble han utnevnt som leder for orgelskolen i Brno, en stilling han hadde frem til 1919 da han ble direktør for det nylig etablerte konservatoriet i Brno. Han avgikk fra denne stillingen etter bare ett år fordi han fikk stillingen som professor i komposisjon ved konservatoriet i Praha.

Folkloristen Janáček

Fra og med 1880-årene var Janáček særlig opptatt av lokal tsjekkisk folkemusikk – folkesanger og folkedanser – og fulgte derved sin lærer Pavel Křížkovský og František Sušil (1804–1868), en av grunnleggerne av viktige deler av tsjekkisk folklore. Denne siden av Janáčeks virke satte tydelige spor i hans komposisjonsvirksomhet.

Om Janáčeks operaer

I 1887 komponerte Janáček den første versjonen av sin opera Šárka, men hans storverk på operafronten kom med Jenůfa komponert årene 1894–1903, revidert i 1908. Med oppførelsen av Jenůfa på Wiener-operaen i februar 1918 åpnet den musikalske verdenen seg for Janáček, og kort etter ble Jenůfa fremført i Berlin og New York. Etter 1920 fulgte de verkene som skulle skape Janáčeks internasjonale berømmelse – operaene Káťa Kabanová, Příhody lišky Bystroušky («Den listige lille reven»), Věc Makropulos («Testamentet» eller «Saken Makropulos») og Z mrtvého domu («Fra dødens hus»). Sammen med disse operaene er Janáček også kjent for en rekke andre verk – det symfoniske diktet Sinfonietta, Den Glagolittiske messen, rapsodien Taras Bulba samt to strykekvartetter, klaverkomposisjoner og verk med orgel.

Verk i utvalg

Opera

Orkester

Kammermusikk

Klaver

Korverk

I tillegg komponerte Janáček en rekke korsanger for manns- og damekor samt blandet kor foruten en rekke samlinger og bearbeidelser av folkeviser.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer