Lysekloster – Store norske leksikon (original) (raw)
Lysekloster. Ruinene av cistercienserklosteret slik de fremstår i dag, etter restaurering omkring 1930
Lysekloster er en storgård og tidligere kloster i Bjørnafjorden kommune (Os til og med 2019) i Vestland fylke, ved Lysefjorden sør for Bergen. Klosteret ble grunnlagt i 1146 og nedlagt ved reformasjonen i 1536. Klosterbygningene ble senere brukt som materiale til nye bygg, men ruinene er godt bevarte.
Faktaboks
Også kjent som
Lyse kloster
Lysekloster omfatter i dag 4479 dekar, hvorav 182 dekar dyrket mark, 134 dekar innmarksbeite og 3233 dekar produktiv skog.
Klosteret
Lysekloster er Norges eldste cistercienserkloster, grunnlagt i 1146 av munker fra klosteret Fountains Abbey ved York i England. Klosterets bygninger ble reist på en gård som var en gave fra biskop Sigurd i Bergen, og det ble etter hvert et av landets største gods. Munkene i Lysekloster brakte fruktdyrkingen til Hardanger.
Klosterbygningene ble trolig bygd over en periode på flere hundre år, og klosterkirken ble gjort stor nok til også å kunne brukes som sognekirke. Da klosteret ble oppløst ved reformasjonen, ble dets siste abbed, Matthias, utnevnt til sogneprest i Os, mens jordegodset ble lagt under de kongelige lensherrene. En av dem, Erik Rosenkrantz, brukte materialer fra klosterbygningene blant annet til bygging av Rosenkrantztårnet i Bergen. Stein fra Lysekloster ble også brukt ved oppførelsen av Kronborg slott i Danmark.
Klosterruinene ble utgravd i 1822 og 1838, undersøkt av antikvar Nicolay Nicolaysen i 1888–1889 og restaurert av arkitekt Johan Lindstrøm (1893–1958) omkring 1930, da også litt av korsgangen ble satt i stand.
Godset
Lysekloster ble pantsatt i 1661 og 1670 solgt til stiftsskriver i Bergen, Niels Hansen Schmidt. Ved hans sønns død i 1699 overtok kjøpmann Jacob Anderssøn Widing godset, og hans sønner solgte i 1724 til Hans Henriksen Formann. Slekten Formann døde ut i mannslinjen i 1871, og hovedgården med en del bygselgårder gikk i arv til slekten Nicolaysen. Frøken Wibeche Nicolaysen solgte i 1917 Lysekloster til skipsreder Georg von Erpecom, hvis etterslekt fremdeles eier gården.
Lyseklosters gods omfattet opprinnelig omkring 200 gårdsbruk, og fra 1833 også storgården Stedje i Sogndal. Godset ble delt flere ganger i løpet av 1800-tallet, og mot slutten av århundret ble leilendingsgodset frasolgt ved at staten overtok 36 000 dekar i Fana og Os, som ble solgt til leilendingene.
Gården i dag
Dagens Lysekloster hovedgård med hovedbygning og driftsbygninger.
Lysekloster omfatter i dag 4479 dekar, hvorav 182 dekar dyrket mark.
Den gamle hovedbygningen på Lysekloster var et lavt trefløyet hus, oppført i 1724. Dette ble revet i 1939–1940 og erstattet av en villa. Til anlegget hører et gårdskapell, innviet i 1663. Ved siden av kapellet ligger familien Formanns gravkapell.
Navnet
Første ledd i navnet er visstnok egentlig navn på fjorden utenfor; det betyr «den lyse». Klosteret ble i middelalderen på latin kalt Coenobium Vallis Lucidae (klosteret i den lyse dal).
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Coldevin, Axel: Norske storgårder, b. 2, 1950, 337-48