Maastricht-traktaten – Store norske leksikon (original) (raw)

Maastricht-traktaten ble inngått i 1991 mellom medlemslandene i det daværende EF, og omdannet EF til Den europeiske union (EU). Traktaten trådte i kraft i 1993.

Faktaboks

Uttale

mastrˈixt-

Avtalen inneholdt enighet om en politisk union, samt en økonomisk og monetær union (ØMU). I tillegg inneholdt den planer om en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP). Viktige deler av den ambisiøse traktaten er blitt gjennomført, selv om andre deler ennå sto igjen uoppfylt da avtalen ble avløst av nyere traktater.

Maastricht-avtalen ble først forkastet av Danmark i en folkeavstemning 1992. Danmark forhandlet seg frem til enkelte unntak fra avtalen, som så ble endelig vedtatt på toppmøtet i Edinburgh i 1992. Etter ratifikasjon i medlemslandene trådte avtalen i kraft 1. nov. 1993. I 1996 tok EU-landene fatt på revidering av avtalen, og på toppmøtet i Amsterdam i 1997 ble det vedtatt en ny traktat (gjeldende fra 1999), senere avløst av Nice-traktaten fra 2003 og Lisboa-traktaten fra 2009.

Den reviderte utgaven av Maastricht-avtalen som gjelder fra 2009 har fått nytt navn, Traktaten om Den europeiske union (TEU) og inngår som en del av den overgripende Lisboa-traktaten.